Nesten tredoblet regning for elektroarbeid - prisoverslag eller prisopplysning?
En milliardær hadde kjøpt en større boligeiendom for kroner 39,5 millioner. Arbeidet ble igangsatt uten at det var inngått skriftlig avtale om kostnadene ved arbeidet.
I forbindelse med en fullstendig rehabilitering av boligen, hadde elektroentreprenøren avgitt en oversikt over timepriser og påslag på materialer. Men var det gitt prisoverslag eller prisopplysning?
Prisforslag eller prisopplysning
Arbeidene skulle altså utføres «på regning», som betyr at entreprenøren skal få dekket sine nødvendige kostnader med tillegg av påslag.
Under arbeidet ble det imidlertid avgitt et detaljert «prisforslag» fra elektroentreprenøren. Her var det estimert et budsjett på kroner 7,1 millioner. Dette budsjettet ble deretter justert, som følge av at prosjektet utviklet seg og at endringer og tillegg ble nødvendig. Den endelige kontraktssummen var på kroner 19,5 millioner.
Høyesteretts vurdering av prisopplysningen
Høyesterett pekte på at budsjettet var avgitt skriftlig, og at det for forbrukeren nettopp måtte fremstå som en orientering om hva de prissatte arbeidene måtte forventes å ville koste. I en slik situasjon måtte entreprenøren ha tatt forbehold om at prisopplysningen ikke skulle ha bindende virkning, for at den ikke skulle anses å være et prisoverslag. Dette hadde entreprenøren ikke gjort, og de ble bundet av prisopplysningen. Konsekvensen av dette ble at den endelige prisen ikke kunne overstige prisoverslaget med 15%.
Når er en prisopplysning et prisoverslag i lovens forstand?
Er det gitt prisoverslag, følger det av buofl. § 41 tredje ledd første punktum at vederlaget ikke skal overstige den oppgitte summen vesentlig og høyst med 15 prosent.
Spørsmålet for Høyesterett var altså om prisopplysningene måtte anses å være et prisoverslag med de virkninger som følger av bustadsoppføringslova § 41 tredje ledd. Det sentrale er i denne sammenheng å fastlegge grensen mellom hva som skal anses som et bindende prisoverslag og hva som anses som en ikke-bindende prisopplysning.
Høyesterett tar først utgangspunkt i ordlyden i bustadsoppføringslova § 41. Det blir raskt lagt til grunn at denne bestemmelsen ikke gir vesentlig veiledning for vurderingen av om en prisopplysning er et prisoverslag etter loven. Høyesterett foretar dermed en analyse av det overordnede formålet med loven. Det er å innføre en sterkere forbrukerbeskyttelse på entrepriserettens område. Det pekes blant annet på at formålet med prisoverslag er å gi forbrukeren et reelt grunnlag for sine vurderinger. Dersom prisoverslag skal ha selvstendig verdi, må det derfor til en viss grad binde oppdragstakeren med hensyn til størrelsen av den endelige pris.
Høyesterett uttaler:
«Når formålet med lovbestemmelsen om prisoverslag sees i sammenheng med de mer overordnede hensynene bak reglene om forbrukervern og den ofte begrensede veiledning selve prisopplysninger gir for om den er et prisoverslag, bør løsningen være at prisopplysninger som entreprenøren gir forbrukeren, og som ikke er å anse som en fast pris, som en klar hovedregel anses som et prisoverslag.»
Hovedregelen
Dette innebærer at hovedregelen er at prisopplysninger gitt av entreprenøren skal anses som prisoverslag. At en prisopplysning i en kontraktssituasjon bare er en uforpliktende prisantydning, har altså formodningen mot seg, og krever sterke bevis.
I vurderingen av om opplysningen skal anses som et prisoverslag eller som ikke-bindende opplysninger, har Høyesterett angitt noen momenter som kan være av betydning. For det første kan prisangivelsens karakter få betydning ved vurderingen, typisk om beløpet er oppgitt muntlig eller skriftlig. Et skriftlig oppgitt beløp vil lettere anses som et prisoverslag enn en muntlig opplysning. Videre vil det være av betydning i hvilken grad arbeidets omfang har vært avklart ved prisangivelsen, og partenes holdning under arbeidets utføring.
Når er prisopplysningen ikke bindende?
Dersom entreprenøren ikke ønsker å bli bundet av prisopplysningen, må han ta et tydelig forbehold. Entreprenøren vil heller ikke bli bundet «i tilfeller hvor forbrukeren ikke med rimelighet kan basere forventninger om hva et arbeid vil koste på opplysningen». Dette kan for eksempel være tilfellet når entreprenøren gir løse antakelser om hva et visst type arbeid koster. Eller ved raske og ufullstendige beregninger basert på erfaring.
Relaterte saker:
Den rettslige virkningen av et prisoverslag
Når timeantallet fra byggmester er unormalt høyt