Mor fikk foreldreansvaret for datter med spesielle omsorgsbehov


Det spesielle i denne saken var at far ikke ble ansett for å være uskikket til å ta del i foreldreansvaret.

Dårlig samarbeid mellom foreldrene ble trukket frem som et tungtveiende moment i avgjørelsen av om foreldreansvaret skulle være delt eller om mor skulle ha det alene. Foreldreansvaret gjaldt datter med spesielle omsorgsbehov.

Datter med autisme

Foreldrene fikk en datter i 1993. Etter hvert ble det oppdaget at hun led av autisme. Samlivet mellom de to foreldrene var svært konfliktfylt, og de gikk senere fra hverandre. I etterkant av bruddet var forholdet mellom de to foreldrene svært vanskelig. Situasjonen ble vurdert slik at mors omsorgsevne for datteren ble svekket på grunn av den konfliktfylte situasjonen med far. På bakgrunn av konfliktene mellom mor og far da de bodde sammen hadde jenta utviklet et angstpreget forhold til faren. Hun var et særlig sårbart barn med store omsorgsbehov på grunn av autismelidelsen.

Delt eller aleneansvar? 

Et av momentene som tilsa at mor skulle ha foreldreansvaret alene var jentas spesielle behov. Hennes omsorgsbehov tilsa at den som skulle ha del i foreldreansvaret måtte være godt informert og oppdatert om hennes situasjon og utvikling. Dette fordi delt foreldreansvar for eksempel innebærer at avgjørelser om medisinsk behandling, samtykke til medisinske inngrep og valg av skole tilfaller foreldrene i fellesskap å avgjøre. Det ville være vanskelig for far å ha en slik inngående kjennskap til datterens situasjon når han ikke hadde rett på samvær. Dette talte derfor mot at han skulle ta del i foreldreansvaret.

Omsorgsbehov tungtveiende moment

I tillegg til jentas spesielle behov ble samarbeidet mellom foreldrene trukket frem som et tungtveiende moment i avgjørelsen av om foreldreansvaret skulle ligge hos mor alene. Dersom far skulle ta del i foreldreansvaret ville dette kunne medføre at mors omsorgsevne for datteren ble svekket. På bakgrunn av dette anså førstvoterende det for å foreligge særlige forhold. Spørsmålet for Høyesterett var om mor skulle ha foreldreansvaret alene eller om det skulle være delt mellom de to foreldrene.

Mor fikk medhold i at hun skulle ha foreldreansvaret for datteren alene.

Høyesteretts vurdering av saken

Utgangspunktet i norsk rett er at foreldreansvaret er delt etter samlivsbrudd. For at domstolen skal frata en forelder foreldreansvaret ved dom kreves det særlige grunner. Spørsmålet var dermed om det forelå slike særlige grunner.

Dersom forelderen anses for å være uskikket til å ta del i foreldreansvaret kan dette medføre en fratakelse av foreldreansvaret. Dette var imidlertid ikke tilfellet i den foreliggende saken. Faren hadde evne til å kommunisere med fagpersoner og hjelpeapparatet til datteren. Likevel kom Høyesterett frem til at mor skulle ha foreldreansvaret alene.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp i sak om fast bosted hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det en liten egenandel.