Slik påvirker den nye boliglånsforskriften deg
Finansminister Siv Jensen uttaler at veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld utgjør en risiko for norsk økonomi. Husholdningene blir mer sårbare for fall i boligprisene eller renteøkninger og øker risikoen for at de senere må stramme inn på forbruket.
Det er derfor behov for enkelte tiltak. Den nye boliglånsforskriften setter klare krav til bankenes utlåningspraksis, men samtidig er hensikten at bankenes fleksibilitet ivaretas.
Strengere krav til egenkapital
Fra 1. januar 2017 strammer regjeringen inn kravene til egenkapital for kjøp av sekundærbolig i Oslo. Etter den nye boliglånsforskriften settes det krav til 40 prosent positiv egenkapital ved lån til kjøp av sekundærbolig i Oslo. Dette gjelder for nye lån med pant i bolig. Eksisterende boliglån reguleres ikke og kan som før flyttes mellom banker. Videre følger det av forskriften at lån ikke kan innvilges om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger bruttoårsinntekt.
Hvordan påvirker endringene meg?
Prisene særlig på mindre leiligheter har steget markant over en lengre tid. En betydelig andel av boliger under 60 kvadrat kjøpes til utleieformål og kjøpere av sekundærbolig er med dette med på å drive prisene opp for førstegangskjøpere. Innstramningene etter forskriften vil gjøre det vanskeligere og mindre gunstig å kjøpe sekundærbolig og kan medføre at prisene dempes ved at færre deltar i budrunder. Det kan føre til eiendommene ikke går like mye over takst. Kjøpere blir mer forsiktige og det kan ta lenger tid for deg å få solgt din bolig.
Mindre gunstig å investere
Innstramningene etter forskriften kan bidra til å motvirke boligspekulasjon og begrense kjøp av leiligheter av de som ikke selv skal bo der. Investorbiten i Oslo-markedet kan bli begrenset ved at det blir mindre lønnsomt å plassere formue i sekundærbolig. Boliglånsforskriften kan ses som en oppfordring til heller å investere i andre markeder. Dette kan føre til mindre press i budrundene særlig for unge familier som skal etablere seg i sin første bolig.
Tar hensyn til deg som førstegangskjøper
Finansministeren har uttalt at noe av hensikten bak boliglånsforskriften nettopp er å hjelpe unge i etableringsfasen med å komme inn på boligmarkedet. Endringene vil ikke nødvendigvis gi utslag i primærmarkedet. Etterspørselen hos primærkjøpere vil trolig ikke bli negativt påvirket, men antallet investeringskjøp kan minke. Dette spås å gi en positiv effekt for forstegangskjøpere i budrunde.
Vanskeligere med foreldrehjelp
Endringene vil føre til at enkelte kommer til slite med å få innpass på boligmarkedet. Å kjøpe sekundærbolig for å hjelpe dine barn inn på markedet blir nå vanskeligere og dyrere. Det blir en mindre gunstig investering for deg som forelder. Å kjøpe bolig til sine barn blir nå noe som kun er forbeholdt de rike i samfunnet.
Gir uriktig bilde av betalingsevnen
Forskriften skal redusere og stramme inn bankenes skjønnsutøvelse. Maksgrensen på fem ganger bruttoårsinntekt kan være en uheldig tommelfingerregel som ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde på en husholdnings betalingsevne. Betalingsevnen er avhengig av flere ulike faktorer og er ikke kun avhengig av den samlede inntekten. Men boliglånsforskriften gir bankene mulighet til å gjøre avvik fra regelen hvis lånetaker har god betjeningsevne og sikkerhet. Bankene har med det beholdt et visst slingringsmonn og kan fortsatt finne fleksible løsninger. Forskriften skal ivareta muligheten til å utøve godt bankhåndverk. Du skal fortsatt ha mulighet til å låne for å få deg et hjem.
Kontakt Osloadvokatene ved advokat Svein Wennevik
wennevik@advokat.no eller telefon +47 924 11 010
Relaterte saker:
Slik får du tilbakebetalt lån etter samlivsbrudd
Nå kan du bli registrert i et gjeldsregister