Nektet å ha parabolantenne på terrassen
En seksjonseier ble av sameiet nektet å ha sin parabolantenne på terrassen.
En seksjoneier bodde i øverste etasje i boligsameiet Gladvoll Fjordterasse i Oslo. Boligsameiet består av flere bygninger, og denne eierseksjonen er øverst bygningen. Utenfor eierseksjonen er det en terrasse som bare han har tilgang til. Terrassen inngår i fellesarealet, mens han har eksklusiv bruksrett til sin eierseksjon. Seksjonseieren har bodd her siden eierseksjonssameiet var nytt i 1994. På konstituerende sameiermøte i 1994 ble det besluttet at sameiet skulle tilby kabel-TV-løsning for sameierne. I de opprinnelige vedtektenes § 4 het det:
«Tilbygg, utvendige arrangementer på balkonger eller terrasser, eventuelt bygningen for øvrig, skal på forhånd godkjennes av styret. Dette gjelder også vindustyper ved utskifting, fasadefarger vm. Styret kan ikke nekte uten saklig grunn.»
I 1998 eller 1999 monterte Seksjonseieren uten å be om godkjenning en parabolantenne på terrassen. Han søkte i ettertid om å få sette den opp. Han fikk avslag i sameiermøte den 29. mars 2000. Mot to stemmer sluttet sameiermøtet seg til styrets innstilling, der det under henvisning til ovennevnte punkt i vedtektene, ble uttalt:
«Styret kan ikke se annet at det foreligger saklig grunn til å nekte å sette opp parabol på bygningskroppen så lenge det ikke foreligger en prinsippavgjørelse fra sameiermøtets side. Forut for en eventuell særskilt tillatelse, må saken etter styrets mening behandles av sameiermøte på prinsipielt grunnlag hvor et eventuelt positivt vedtak omfatter samtlige sameiere. Noe slikt forslag er ikke fremkommet og styret innstiller ovenfor sameiermøtet at søknaden fra seksjonseieren om oppsetting av parabolantenne ikke innvilges.»
Han fjernet ikke parabolantennen. I august 2005 sendte boligsameiets forretningsfører ham pålegg om å fjerne den, men han etterkom ikke dette. Boligsameiet fastholdt og gjentok sitt krav, blant annet senere sameiermøter. På sameiermøtet i 2012 ble følgende tilføyd i forlengelsen av vedtektenes § 4:
«Det er ikke tillatt å montere parabolantenner eller lignende innretninger på terrasse eller balkong.»
Etter dette krevde boligsameiet igjen fjerning, men dette ble ikke etterkommet. Boligsameiet innga forliksklage, og i Oslo forliksråds dom den 8. april 2014, ble han dømt til å fjerne parabolantennen og betale omkostninger. Dommen ble ansett forkynt den 13. mai 2014. I stevning innkommet tingretten den 13. juni 2014 nedla seksjonseieren påstånd om at han har rett til å ha montert parabolantennen som i dag. I tilsvar innkommet den 1. juli 2014 nedla boligsameiet påstand om at forliksrådets dom stadfestes og at boligsameiet frifinnes for hans krav.
Oslo tingrett skrev følgende i saken:
Det følger av eierseksjonsloven § 1 og av § 19 første ledd at en sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet. Dette omfatter også bygningsmessige endringer og installasjoner så lenge det ikke berører bygningens konstruksjon eller felles installasjoner som måtte befinne seg i bruksenheten. Bruken må imidlertid være i tråd med formålet, og heller ikke være urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for de øvrige sameierne, jf. eierseksjonsloven § 19 annet og tredje ledd.
Når det gjelder arealer som er definert som fellesareal – slik som den aktuelle terrassen – heter det i eierseksjonsloven § 19 første ledd at sameieren kan «nytte» dette til det fellesarealet «er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.». Begrensningen i eierseksjonsloven § 19 annet ledd gjelder også for bruk av fellesareal. Det er ikke adgang til å fastsette begrensninger som må anses å være mer omfattende enn dette, jf. eierseksjonsloven § 4.
Lovens bestemmelser om bruk av fellesareal er etter rettens syn ikke til hinder for at styret eller sameiermøtet kan fastsette og praktisere generelle regler om bruk av fellesarealer, og herunder at det føres en restriktiv praksis uten mye rom for skjønn i det enkelte tilfellet. Dette må også omfatte regler om at parabolantenner og lignende installasjoner ikke kan være på terrassene, slik som i denne saken. Imidlertid kan slike bestemmelser bli satt til side av retten i konkrete tilfeller, etter en avveining av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende. Retten viser blant annet til prinsippene som er nevnt i Rt-1993-1260, som retten antar må gjelde tilsvarende i eierseksjonssameier. Retten viser også til Hagen m.fl. «Eierseksjonsloven» 2. utg. 2008, særlig side 165.
Poenget i dommen var at denne terrassen var ikke endel av seksjonseierens egen seksjon. Dette var fellesareal som han hadde esklusiv bruksrett til. Det er mulig at resultatet hadde vært motsatt om dette ikke hadde vært fellesareal.
Har du spørsmål om fellesareal eller hvor langt sameiet kan bestemme over seksjonseierne må du gjerne ta kontakt med oss.