Mor fikk foreldreansvar alene pga konfliktfylt forhold mellom foreldrene


Lagmannsretten behandlet nylig en sak som omhandlet foreldreansvar, samvær og hvem som skulle dekke reiseutgiftene ved samvær.

Opprinnelig fra Midtøsten

Begge foreldrene var opprinnelig fra Midtøsten, men har bodd i Norge i mange år. Mor kom til Norge i 2009, mens far hadde vært i Norge en god stund lenger. De giftet seg i 2009, samme år som mor flyttet til Norge. I 2010 fikk de en sønn sammen. Faren hadde allerede tre barn fra et tidligere ekteskap.

Svært konfliktfylt ekteskap

Allerede tidlig i ekteskapet oppstod det konflikter mellom ektefellene. Dette medførte at mor i enkelte perioder var hos sin familie i hjemlandet. Hun hadde i tillegg flere opphold på krisesentre. Foreldrene ble separert høsten 2015. Kort tid etter separasjonen anmeldte moren den tidligere ektefellen for psykisk og fysisk vold mot henne, fra de flyttet sammen i 2009 til de ble separert. Det er tatt ut tiltale i saken, men den er foreløpig ikke avgjort.

Far tok ut stevning for tingretten

Far tok ut stevning for tingretten med krav om å få samvær med sønnen. I tilsvar la mor ned lik påstand som far ang. samvær, men krevde at hun skulle få foreldreansvaret alene. Tingretten avgjorde saken med at far fikk noe samvær. Mor fikk ikke medhold i sitt krav om å få foreldreansvaret alene.

Mor anket til lagmannsretten

Begge partene var enige om at barnet skulle ha fast bosted hos mor. Mor mente imidlertid at hun burde ha foreldreansvaret alene. Hun anket derfor tingrettens avgjørelse inn til lagmannsretten.

Osloadvokatene – Mor fikk foreldreansvar alene for å flytte til utlandet med barna

Osloadvokatene – Mor fikk foreldreansvar alene for å flytte til utlandet med barna

Når foreldreansvaret er felles må begge foreldrene være enige dersom barnet skal flytte til utlandet. Oslo tingrett her tillot mor å flytte til utlandet.

osloadvokatene.no/familie/barnefordeling/mor-fikk-foreldreansvar-alene-for-a-flytte-til-utlandet-med-barna/

Utgangspunktet er delt foreldreansvar

Etter barneloven § 34 andre ledd kan foreldre som er separert eller skilt selv avtale hvem som skal ha foreldreansvaret, eller om de skal ha det sammen. Frem til slik avtale foreligger, eller foreldreansvaret er avgjort ved dom, skal de ha foreldreansvaret sammen. Lagmannsretten uttalte seg om utgangspunktet for foreldreansvar slik:

I rettspraksis er det lagt til grunn at det etter samlivsbrudd i utgangspunktet skal være felles foreldreansvar «med mindre særlige grunner tilsier at den ene av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene», jf. Rt-2003-35 avsnitt 33.

Felles foreldreansvar krever samarbeid

Lagmannsretten la til grunn at felles foreldreansvar krever evne og vilje til å samarbeide mellom foreldrene. Det ble lagt til grunn at forholdet mellom foreldrene fremdeles var svært konfliktfylt og at det neppe ville være grunn til å tro at deres forhold ville bli vesentlig bedre med det første. Retten viste til at samtaler mellom foreldrene ofte gikk over til høylytt krangling etter kort tid.

Retten viste til at far og mor var sterkt uenige i enkelte saker. Far hadde bl.a. i lengre tid nektet å medvirke til at sønnen fikk pass. Videre hadde far og mor forskjellig religion. Mor er muslim og far er ateist. Mor har et ønske om at sønnen skal lære om muslimsk tro, slik at han selv kan velge trosspørsmål når han blir eldre. Far har likevel konsekvent valgt å servere sønnen svinekjøtt når han har samvær med far.

Barnets beste er avgjørende

Etter barneloven § 48 skal avgjørelser om bl.a. foreldreansvar først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Om dette konkluderer lagmannsretten:

Lagmannsretten er etter en samlet vurdering kommet til at særlige grunner tilsier at mor har foreldreansvaret alene. Konfliktnivået går ut over foreldrenes evne til å samarbeide om viktige beslutninger av betydning for [barnet].

Spørsmålet om samvær

Lagmannsretten måtte også ta stilling til hvor mye samvær far skulle ha med sønnen. Det var ikke tvil om at far var egnet til å ha samvær, og at sønnen hadde ønske om og glede av samværet med faren. Samværsordningen blir imidlertid preget av at mor bor i Oslo, mens far bor på vestlandet. Det var derfor kun aktuelt med feriesamvær. Samvær ble etter dette fastsatt til annen hver vinter- og høstferie, halve jule- og påskeferien og tre uker sammenhengende i sommerferien.

Hvem skal betale for reiseutgiftene ved samvær?

På grunn av den lange reiseveien mellom mor og far vil samværene medføre en del reiseutgifter. Retten måtte også ta stilling til hvem av foreldrene som skulle dekke disse utgiftene. Fordelingen av reisekostnader ved samvær fremkommer av barneloven § 44. Hovedregelen er her at foreldrene skal dekke reisekostnadene ved samvær etter størrelsen på inntektene deres. Retten kan sette en annen fordeling av kostnadene hvis særlige grunner taler for det.

Lagmannsretten la til grunn at begge foreldrenes inntekter i fremtiden var usikre. Far var i fast jobb, men opplyste at han frykter for nedbemanning i bedriften hvor han arbeider. Mor er ikke i jobb i Norge, men tar helsefaglig utdanning som hun tar sikte på å fullføre i løpet av noen år. Etter en konkret vurdering konkluderte retten med at mor skulle dekke 1/3 av reiseutgiftene ved samvær, mens far skulle dekke 2/3 av kostnadene.

Fri rettshjelp i slike saker

Har du problemer med samvær, foreldreansvar eller fast bosted? I slike saker kan du ha krav på fri rettshjelp. Våre advokater er eksperter på familierett etter mange års erfaring. Vi vil alltid undersøke om du kan ha krav på fri rettshjelp. Kontakt oss i dag med din sak.


Relaterte artikler