Hensynet til miljøskiftet for barna veide tyngst
Dette var tilfellet i saken som nylig var oppe for Frostating lagmannsrett. Barnet hadde siden samlivsbruddet mellom foreldrene blitt boende hos far, og hatt samvær med mor.
Sakkyndige hadde kommet frem til at begge foreldre var like godt egnet til å ta hånd om barnet. Lagmannsretten vurderte oppvekstforholdene hos foreldrene som likeverdige, og fant at barnet ikke var særlig sårbart for en eventuell flytting. Likevel ble hensynet til risikoen for miljøskiftet ansett for å være avgjørende. Flertallet i lagmannsretten kom dermed frem til at barnet skulle ha fast bosted hos far og samvær med mor.
Midlertidig løsning kan få avgjørende betydning
Denne avgjørelsen er et eksempel på at den midlertidige løsningen om bosted som foreldrene kommer frem til før saken står for domstolene kan få avgjørende betydning. Det innebærer at den forelderen som har hatt barnet hos seg i tiden etter samlivsbruddet og frem til saken står for domstolene kan ha et avgjørende fortrinn fremfor den andre forelderen.
Ved et samlivsbrudd må foreldrene ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Det er ikke uvanlig at det oppstår konflikt omkring dette spørsmålet.
I saker som gjelder spørsmålet om hvor barnet skal ha fast bosted vil domstolene alltid ta en beslutning basert på hva som vil være ”barnets beste”. Denne vurderingen er svært konkret. Det er sakens individuelle forhold som skal være styrende for avgjørelsen. Selv om det er konkrete vurderinger som foretas, viser det seg at det er visse momenter som går igjen i domstolenes avgjørelser. Ett av de momentene domstolene ofte vektlegger i slike saker er risikoen for miljøskifte.
Risikoen for miljøskiftet
Gjentatte ganger har domstolene vektlagt risikoen for miljøskifte i saker som gjelder fast bosted for barn. Dette hensynet bygger på en generell betraktning om at flytting av barnet vil kunne oppleves som vanskelig og opprivende for barnet. Hvor tungtveiende argument det er at barnet bør slippe å bli utsatt for et miljøskifte avhenger av sakens øvrige forhold. Det er særlig i de saker hvor foreldrene anses for å være like godt personlig egnet til å ta vare på barnet at hensynet til risikoen for miljøskifte kan være utslagsgivende.