Måtte erstatte naboens trær


I februar 2015 avsa Høyesterett dom i en sak som omhandlet erstatning for hogst på naboens tomt. Naboen som hugget trærne mente han hadde fått samtykke til det. Dette var ikke hytteforeningen som eide naboeiendommen enig i.

tvist om veirett, osloadvokatene, servitutter, nabokonflikt, bilvei, positiv servitutt, hevd, alders tids bruk, stilltiende avtale, konkludent adferd, parkeringsplass

Hytteforeningens tomt lå nærmere sjøen nedenfor naboens hytte. I 2012 hugget naboen 14 trær på hytteforeningens tomt, og skar toppene av ytterligere 5 trær. Trærne var mellom 40 og 90 år, og mellom 7-10 meter høye. Huggingen ble foretatt for at naboen selv skulle få bedre utsikt.

Mente det hadde blitt gitt samtykke

For tingretten hadde naboen anført at det var blitt gitt samtykke til hugging av trær. Han hadde hatt en samtale med hyttelederen til hytteforeningen, hvor man mente det ble avtalt at han kunne hugge med en begrensning om at det ikke måtte føre til mer innsyn i hytteforeningens hytte. Naboen anførte videre at de var blitt enige om hvilke trær som kunne kuttes. I ettertid hadde han sendt hyttelederen to e-poster vedrørende trefellingen, men disse var ikke blitt besvart da hyttelederen hadde sluttet i jobben. Den som pretenderer at en avtale har kommet i stand har også bevisbyrden, så naboen måtte for retten bevise at avtale om trefelling var inngått. I retten benektet hytteforeningens tidligere leder at det var inngått noen avtale.

Ikke tilstrekkelig sannsynlig

Tingretten kom til at det ikke var tilstrekkelig sannsynlig at avtale var inngått. Den la vekt på forklaringen til hytteforeningens tidligere leder, og mente at de etterfølgende e-postene støttet at «en eventuell kutting av trær var noe partene skulle komme tilbake til». Retten viser også til «at slik kontakt hadde vært unødvendig dersom saksøkte var helt sikker på hva han hadde fått lov til og ikke fått lov til.»

Retten mente også at det hadde formodningen mot seg at en avtale som ville endre hytteforeningens eiendom, ville komme i stand i løpet av en kort samtale. I tillegg burde naboen ha forsikret seg om at trefellingen var godkjent av hytteforeningen, ved for eksempel å kontakte noen andre av medlemmene.

Måtte betale høy erstatning for trær

Tingretten kom etter dette til at naboen måtte betale 800 000,- i erstatning for urettmessig å ha hugget og kuttet trærne. Lagmannsretten kom i sin dom til samme resultat som tingretten, men selve erstatningen ble satt ned til 600 000,-. For Høyesterett var saken begrenset til spørsmålet om utmåling av erstatningen.

Det var de 14 nedhuggede trærne det ble krevet erstatning for. Etter skadeserstatningsloven er det det økonomiske tapet som skal erstattes. I denne saken hadde ikke hytteforeningens eiendom sunket i verdi på grunn av hogsten, slik at det ikke var grunn til å erstatte et slik tap. Hogsten hadde derimot ført til blant annet mer innsyn fra naboeiendommene, redusert bruksnytelse og hadde medført negative estetiske konsekvenser. En fremlagt takstrapport forklarte at å plante helt nye store trær ville være over 1 million kroner. Alternativet ville være å plante mindre vegetasjon som om ca 20 år ville gi følelsen av skog. Høyesterett fant at det korrekte ville være at foreningen fikk erstattet mindre vegetasjon som skulle vokse seg til, med tillegg av noen store trær.

Høyesterett konkluderte med dette som bakgrunn at erstatningen skulle settes til 400 000,-

Viktig å snakke med nabo før nedkutting av trær

Av dette ser man at det er viktig å forhøre seg med sin nabo før man kutter trær eller gjør andre tiltak på naboen eiendom. Å ta seg til rette vil både medføre konfliktfylte naboforhold, men også et potensielt erstatningsansvar hvor selve erstatningen kan bli ganske høy. Man må også sørge for at avtaler (hvor hugst eller kutting er avtalt) klart kan bevises i i etterkant.

Har du problemer med trær og naboen?

Relaterte saker: 

Kan du kreve naboens hekk fjernet?
Fikk stanset støy fra treningssenter