Måtte betale 300 000 i erstatning etter snauhogst på naboens eiendom

---

En kvinne kjøpte høsten 2012 en eiendom som bestod av et bolighus fra 1967 og en tomt på ca to dekar. Omtrent halvparten av tomten lå bak huset og bestod av et skogbevokst område som lå i et skrånende terreng oppover. Hun flyttet inn i huset kort tid etter kjøpet, og skjøtet ble tinglyst i november samme år.

Naboen snauhogde hele skråningen

Den 10. og 11. april 2013 hyret naboen inn en fagmann som besørget at hele tomten bak huset til kvinnen ble snauhogd. Det var snakk om 10-12 store trær og en rekke mindre trær og kratt som ble felt. På dette tidspunktet var kvinnen bortreist og fikk ingen beskjed om at hoggingen ville finne sted. Dette fikk hun først vite når hun så det med egne øyne da hun kom hjem dagen etter.

Naboen mente han hadde fått tillatelse

Naboen som stod for hoggingen av trærne mente at han hadde fått tillatelse til å hogge trærne av den forrige eieren av tomten. Han mente at han traff den forrige eieren i januar/februar 2013. I følge naboen hadde den forrige eieren da gitt han inntrykk av å fremdeles være eier av tomten og gitt sin tillatelse til hoggingen. På grunnlag av dette mente naboen at han var i god tro når det gjaldt eierforholdene og at han hadde fått tillatelse til hoggingen. Derfor kunne han ikke være erstatningsansvarlig. Den forrige eieren benektet senere at dette medførte riktighet.

Hadde opptrådt klart uaktsomt

Lagmannsretten mente at det var mindre sannsynlig at den forrige eieren hadde gitt inntrykk av å fremdeles være eier og gi tillatelse til felling av trær flere måneder etter salget. Lagmannsretten kunne likevel ikke se bort fra at naboen hadde fått en forventning om at samtykke til felling kunne være mulig å oppnå. Lagmannsretten mente imidlertid uansett at naboen hadde opptrådt grovt uaktsomt ved å kun bygge på den samtalen. Han måtte derfor stå ansvarlig for at han ikke foretok ytterligere undersøkelser før hogsten ble igangsatt.

Erstatningen skal tilsvare det økonomiske tapet

Utgangspunktet for erstatningsutmålingen er skadeserstatningsloven § 4-1 som sier at erstatningen skal dekke det økonomiske tapet. Lagmannsretten viste til Rt. 2015 s. 216 som sier at gjenoppretting av tidligere tilstand også omfattes av økonomisk tap. Da det ikke var ført bevis for at eiendommen hadde sunket i verdi, måtte erstatningsutmålingen skje utelukkende på grunnlag av hva det vil koste å gjenopprette skaden. Full gjenoppretting av felte trær er imidlertid svært vanskelig og hvis det i det hele tatt er mulig, er det i så fall svært kostbart. Utmålingen av erstatning må derfor i slike saker bero på en konkret, skjønnsmessig vurdering av retten.

Fikk 300 000 i erstatning

Lagmannsretten la til grunn at skogen hadde betydning for kvinnen, både estetisk og rekreasjonsmessig. Det ble også lagt til grunn at å plante store trær ville bli en kostbar affære. Etter en skjønnsmessig vurdering satte lagmannsretten erstatningen til 300 000 kroner. I tillegg måtte naboen betale kvinnens sakskostnader.

Har du havnet i en nabokonflikt?

Det er alltid en fare for at det kan oppstå tvist mellom naboer. Da er det godt å ha en advokat på din side. Osloadvokatene har lang erfaring med mange forskjellige typer nabokonflikter. Kontakt oss i dag, så vurderer vi din sak!