Likebehandling for vikarer

---

Høyesterett behandlet nylig en sak som gjaldt spørsmålet om en vikar hadde rett på reisegodtgjørelse når han enkelte dager skulle arbeide et annet sted enn hans vanlige arbeidssted. De fast ansatte fikk slik godtgjørelse, men bemanningsbyrået ville ikke utbetale slik godtgjørelse til vikaren.

Innleid fra bemanningsbyrå

Vikaren var innleid fra Manpower, som er et av Norges største bemanningsbyråer. Han var leid inn til Statens Vegvesen med arbeidssted på Tønsberg trafikkstasjon. Mannen måtte, i likhet med de fast ansatte ved trafikkstasjonen, arbeide enkelte dager i Larvik.

Fikk ikke reisetidgodtgjørelse

Vikaren fikk kjøregodtgjørelse på lik linje med kollegene. Derimot fikk kollegene reisetidsgodtgjørelse for reisetiden de dagene de arbeidet i Larvik. Denne godtgjørelsen ble ytt for den faktiske reisetiden og var basert på den ansattes timelønn. Denne reisetidsgodtgjørelsen fikk ikke vikaren. Dette mente han stred mot likebehandlingsprinsippet for innleide vikarer og tok derfor ut stevning for retten.

Likebehandling av vikarer fra bemanningsbyrå

Arbeidsmiljøloven § 14-12 a bestemmer at innleide vikarer fra bemanningsforetak skal sikres «likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår». Denne saken for Høyesterett ble behandlet etter den nå opphevede tjenestemannsloven § 3B, men bestemmelsene er tilnærmet helt like slik at det ikke har noen betydning for vurderingen.

Etter denne bestemmelsen skal vikarer sikres likebehandling av blant annet «lønn og utgiftsdekning». Spørsmålet var i denne saken hva som legges i ordet lønn. Vil reisetidsgodtgjørelse falle inn under definisjonen av lønn?

Ordlyden gir liten veiledning

Arbeidsmiljøloven definerer ikke lønn, og det finnes ikke noe enhetlig lønnsbegrep i norsk rett. Bestemmelsene om likebehandling er gjennomført i norsk rett som følge av EUs vikarbyrådirektiv. EU-retten vil derfor også ha betydning i tolkningen av begrepet lønn. Men heller ikke vikarbyrådirektivet inneholder noen definisjon av lønn. Høyesterett mente derfor at ordlyden ga liten veiledning bortsett fra at den ikke var til hinder for at reisetidsgodtgjørelse kunne regnes som lønn. Høyesterett måtte derfor finne andre rettskilder for å avgjøre saken.

Forarbeidene ga mer veiledning

I norsk rettstradisjon tillegges forarbeidene til en lov relativt stor vekt for å finne ut hvordan loven skal tolkes. Det gjorde også Høyesterett i denne saken. Forarbeidene lister opp flere eksempler på hva som er inkludert i lønnsbegrepet, men den type reisegodtgjørelse som saken omhandlet er ikke nevnt. Høyesterett la til grunn at opplistingen ikke var uttømmende og at forarbeidene viste at bestemmelsen skulle gis et relativt vidt anvendelsesområde.

Formålet med bestemmelsen er reell likebehandling

Høyesterett viste til at formålet er at det skal være reell likebehandling mellom vikarer og fast ansatte. Når bemanningsbyrået nekter vikaren slik reisetidsgodtgjørelse som de ansatte mottok, er realiteten at vikaren får mindre utbetalt enn om han hadde vært fast ansatt. Når han utførte samme arbeid som kollegene var det ikke reell likebehandling.

Fikk rett på reisetidsgodtgjørelse

Etter dette konkluderte Høyesterett med at vikaren hadde rett på reisetidsgodtgjørelse. Han ble derfor tilkjent erstatning for det beløpet han skulle hatt utbetalt fra bemanningsbyrået. Bemanningsbyrået måtte også betale mannens advokatkostnader.

Trenger du bistand med arbeidsrett?

Osloadvokatene har flere advokater som jobber med arbeidsrett. Vi har oppdatert kunnskap og sørger for at din sak får god behandling. Trenger du bistand i en sak mot din arbeidsgiver? Ta kontakt med oss i dag!