Leilighet tvangssolgt etter husbråk

---

Man velger ikke sine foreldre og man velger ikke sine naboer. Vi bor stadig tettere på naboene våre og da er det nokså naturlig at det også oppstår flere nabokonflikter. Konfliktene kan være bagatellmessige eller av mer alvorlig art, men når man står midt i en konflikt med naboen er det alltid sterke følelser involvert.

Naboer kan krangle om det meste, fra trær som står for nære grensen og manglende vedlikehold av huset, til bråk og støy. Ofte må man gjøre sitt beste for å overse den plagsomme naboen. Men når irritasjonen blir for stor er gjerne eneste utvei at en av dere flytter. Tvangssalg av leilighet ble utfallet i en sak fra Oslo Byfogdembete fra 2012

Svært mange klager

Sameiet hadde i flere år vært plaget av bråk og støy fra leiligheten. Det var gjentatte ganger blitt klagd på fest og musikk fra leiligheten, som varte til tidlig morgen. I 2009 begynte styret å få nok, da hadde styret mottatt 11 klager på støy det siste året. De sendte et salgspålegg til bråkmakeren hvor de viste til at det stadige bråket utgjorde vesentlig mislighold av husordensreglementet, og at de derfor kunne kreves salgspålegg.

Lovet bot og bedring

Salgspålegget gjorde at den bråkete naboen forsto alvoret i saken og roet seg betraktelig i en periode. Dette førte til at styret sa seg villige til å gi bråkebøtta en ny sjanse. Det ble inngått en avtale mellom sameiet og bråkmakeren om prøvetid: Hvis ordensreglene ble overholdt og ikke mer enn to klager ble registrert de neste tre årene ville styret trekke kravet om tvangssalg.

Festen gjenopptas

Det startet bra, og roen så ut til å ha senket seg over sameiet. Men så falt den bråkete naboen omsider tilbake på gamle synder. Høylytt krangling, bråk, musikk og festing fra leiligheten til alle døgnets tider ble igjen en del av hverdagen. De øvrige beboerne klaget fortvilet til styret gjentatte ganger. Og styret advarte bråkmakeren flere ganger og viste til avtalen om prøvetid, uten at hun tok innover seg sakens alvor.

Tålmodigheten tok slutt

Etter å ha gitt 4 advarsler gjorde styret omsider alvor av trusselen om tvangssalg. Til protester fra bråkmakeren. Hun mente at avtalen om prøvetid opphevet det tidligere misligholdet slik at det igjen måtte konstateres vesentlig mislighold av husordensreglene før tvangssalg kunne begjæres. Hun mente også at episodene hun hadde fått advarsler for ikke var så alvorlige at leiligheten måtte tvangsselges.

Avtalebrudd

Retten var imidlertid enig med sameiet. Så lenge bruddene på vedtekter og ordensregler var reelle var avtalen om prøvetid brutt.

Styret hadde vært tålmodige og imøtekommende med bråkmakeren. De hadde forsøkt å finne andre løsninger enn tvangssalg og sendt flere advarsel enn det som var nødvendig ifølge avtalen om prøvetid. Resultatet ble tvangssalg av leiligheten gjennom namsmyndighetene.

Hva legges vekt på?

Det er trist når nabokonflikter må løses av domstolene, men enkelte ganger virker det å være eneste utvei. Denne saken illustrerer et par viktige ting man bør passe på når man sliter med en bråkete beboer i sameiet.

•            Å være imøtekommende og forsøke å finne andre løsninger enn tvangssalg virker positivt hvis saken kommer for domstolene. Man viser vilje til å gi folk en sjanse og den plagsomme beboeren får muligheten til å endre seg. Det er jo tross alt bedre om man finner en løsning uten å blande inn dommere og advokater. I en annen sak om tvangssalg av eierseksjon fra 2016 ble det poengtert at styret hadde vært lite imøtekommende og ikke forsøkt andre løsninger før de ga salgspålegg.
•             Klager og advarsler bør være godt dokumenterte. Det er viktig at kommunikasjonen er godt dokumentert. Skriftlige henvendelser er derfor å foretrekke fremfor muntlige. Det er også en fordel om klagene og advarslene er konkrete.