Full erstatning ved yrkesskade - hva menes med det?

---

Den som har vært utsatt for en yrkesskade har krav på full erstatning som følge av en dekningsmessig yrkesskade.

Med full erstatning menes at den enkelte skadelidte skal settes i samme økonomiske situasjon som om ulykken ikke hadde inntruffet. Dette gjelder både økonomisk tap og ikke- økonomisk tap.

Folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven

Både folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven gir rettigheter for den enkelte skadelidte, som sammen skal virke tapsdekkende.

Økonomisk tap som yrkesskaden har medført vil kunne være tap av inntekter og inntjening, utgifter for medisinsk behandling, fysisk så vel som psykisk behandling. Det kan også gjelde medisiner, reise, påførte utgifter i forbindelse med hjemmearbeid og rimelige og nødvendige utgifter for advokatbistand. Hva gjelder tap av inntekter vil det som hovedregel være pensjonsgivende inntekt som skal dekkes. I sykemeldingsperioden vil det for hver enkelt lønnsmottaker innebære erstatning av inntektstap utover 6 ganger G (grunnbeløpet), inntekt fra bi- jobber, ekstravakter og overtid. Etter sykemeldingsperioden vil den som går over i arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon lide økonomisk tap fra første dag ytelsen starter. Når det har blitt avdekket en varig skade og den enkelte har fått varig nedsatt arbeidsevne, vil også fremtidig inntektstap (tap i fremtidig erverv) erstattes.

Menerstatning

Erstatning for ikke- økonomisk tap vil ved yrkesskadesaker være menerstatning. Det vil si erstatning for varig medisinsk invaliditet med fysisk eller psykiske funksjonstap. Menerstatningen er også ment å gi dekning for tap av livsutfoldelse og således også livsverdi. Størrelsen på menerstatningen defineres ut fra skadens art og omfang sett hen til Sosialdepartementets invaliditetstabell. Lovbestemt menerstatning gis ved skader med minimum 15 % varig medisinsk invaliditet.

Oppreisningserstatning

Oppreisningserstatning, det som tidligere var kjent som erstatning for tort og svie, er ikke like aktuelt i yrkesskadesaker som ved øvrige ansvarsgrunnlag. Oppreisning kreves gjerne fra ansvarlig gjerningsmann eller skadevolders forsikringsselskap dersom skadehandlingen har blitt påført som følge av grov uaktsomhet eller ved forsett. Dersom arbeidsgiver er sterkt å klandre for arbeidsulykken vil likevel oppreisning være en erstatningspost som er aktuelt å prøve ut.

Yrkesskadeerstatningen er standardisert

Yrkesskadeerstatningen er standardisert hvilket gjør at mange av erstatningsposter som eksempelvis menerstatning, tap i fremtidig erverv og fremtidige utgifter beregnes ut fra et nedre og øvre tak med øye for å kalkulere et engangsbeløp. Når det kommer til erstatning for fremtidig inntektstap skal denne kapitaliseres. Det gjør at den enkelte kan årlig ta ut penger av erstatningssummen inntil pensjonsalder er oppnådd. Prinsippet gjelder også for fremtidige utgifter, men da ut livet fremfor pensjonsalder.

Hvilket utgangspunkt skal erstatningen beregnes ut fra

Erfaringsvis er det rom for diskusjoner om hvilket utgangspunkt erstatningen skal beregnes ut fra, selv om vi står ovenfor en standardisert erstatning. Som følge av erstatningsordningen skal den enkelte som har blitt påført en skade i arbeidslivet ikke lide økonomisk i forhold til sin kollega som ikke har en yrkesskade. Det er en kjensgjerning at alt ikke lar seg erstatte av penger. Mange opplever at verdier en har ved å være i jobb, her å være en del av et sosialt nettverk, å kunne bruke sin erfaring og kunnskaper, å kunne bidra til samfunnet etc. vil gå tapt. Det er da viktig å forhindre at den enkelte skadelidte også opplever økonomisk nederlag og kanskje økonomisk ruin. Yrkesskadeinstituttet er ment å avhjelpe dette, så godt det lar seg gjøre.

Bruk advokat

Ettersom forsikringsselskapene skal dekke rimelige og nødvendige utgifter i forbindelse med yrkesskade, er det mange som benytter seg av advokat for å få ivaretatt sine erstatningsrettslige interesser og få full erstatning.