Hva er egentlig forskjellen på særeie og felleseie
Når ekteskap inngås er det lovens normalordning at formuesforholdet mellom ektefellene blir felleseie. Dette betyr at ektefellenes nettoformue ved ekteskapets opphør skal deles likt.
Ektefellene kan også inngå avtale om at formuesforholdet skal være særeie. I denne artikkelen vil det redegjøres for forskjeller og likheter mellom felleseie og særeiee.
Betegnelse på formuesordningen
Dersom det ikke inngås avtale om noe annet blir formuesforholdet mellom ektefellene felleseie. Dette betyr ikke at alt de eier blir til sameie, men at deres nettoformue ved ekteskapets opphør skal likedeles. Ved en slik likedeling skal det først gjøres fradrag for hver av ektefellenes gjeld. Videre kan den enkelte ektefelle ha forloddskrav etter ekteskapsloven § 61. Dette vil for eksempel være klær, smykker og pensjonsrettigheter. Ytterligere kan ektefellene ha skjevdelingskrav. Etter at det er gjort fradrag for alle disse postene skal ektefellenes nettoformue likedeles.
For at særeie skal være formuesordningen mellom ektefellene må det avtales i ektepakts form, eller det må være bestemt av giver eller arvelater jf. el. § 42 og 48. Særeie innebærer at ektefellene ved ekteskapets opphør tar hver sitt. Delingen skjer altså etter eiendomsgrensene.
Forhåndsavtaler på felleseie eller særeie
Både felleseie og særeie er betegnelse på en forhåndsavtale som inngås med tanke på et hypotetisk ekteskapsbrudd. Det er viktig å merke seg at hvorvidt man inngår avtale om den ene eller andre ordningen har lite å si under samlivet. Forskjellen viser seg først ved et skifte. Ettersom både avtale om felleseie og særeie er forhåndsavtaler som kan virke frem i tid om 20 eller 30 år stilles det strenge krav til form og innhold. Disse kravene må være overholdt for at avtalene skal være gyldige.
Ved et ekteskapsbrudd kan partene enten velge å holde seg til avtalen om felleseie eller særeie, eller de kan bli enige om en annen ordning. Det er altså avtalefrihet på skiftet. Dette innebærer at ektefellene kan inngå avtaler om delingen slik ønsker, og at de ikke må nedtegnes skriftlig for å være gyldige.
Uskifteretten
Å sitte i uskifte betyr at arveoppgjøret ved den ene ektefellens død utsettes. Gjenlevende ektefelle råder da over hele boet. Vanligvis utsettes arveoppgjøret i et slikt tilfelle til den gjenlevende ektefelle dør. Det sentrale hensynet bak denne ordningen er å sikre den gjenlevende ektefellen. En slik rett til å sitte i uskifte har ektefeller som har felleseie som formuesordning. Det har derimot ikke ektefeller med særeie som formuesordning. For å bøte på denne ulempen er det angitt i ekteskapsloven § 43 at det kan avtales i ektepakt at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskifte med særeiemidler.
Avtaler om formuesordningen kan gjelde store verdier, og det er ikke alltid så lett å se konsekvensene av en slik avtale. For å finne en ordning som passer for dere kan det være gunstig å kontakt med advokat for juridisk bistand.
Fri rettshjelp i skiftesaker
Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense.
Vi søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du kan være trygg på dine advokatutgifter.