Feiltolket vilkårene for omsorgsovertakelse

---

I en sak for lagmannsretten fant retten at vilkårene for omsorgsovertakelse var tolket for strengt. Det ble uttalt at dersom vilkårene gjennomgående skulle være slik som i denne saken, måtte svært mange barn flyttes fra sine foreldre.

Ble fratatt på barselavdelingen

Da et par ventet barn, fikk barnevernet en bekymringsmelding fra en nabo om at paret ikke hadde evne til å ivareta barnet de ventet. Barnevernet fattet da et akuttvedtak om omsorgsovertakelse i medhold av barnevernloven § 4-9. Barnet ble tatt fra foreldrene kun 6 timer etter fødselen. Det ble plassert i et beredskapshjem hvor foreldrene hadde rett til samvær to timer fire ganger i året.

Omsorgsovertakelse

Vedtak om omsorgsovertakelse kan etter barnevernloven § 4-12 fattes dersom det er alvorlig mangler ved den daglige omsorg som barnet får eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kantakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.

Bekymringsmelding

Vedtaket bygget i all hovedsak på bekymringsmeldingen fra naboen. Hun var jordmor og hadde kjent moren siden barndommen. Det fremgikk av meldingen at moren hadde hatt en tøff oppvekst med lite sosial stimuli. Hennes familie hadde gjennom mange år vært i sosialsystemet. Hun hadde i stor grad vært utenfor skolesystemet og hadde heller ikke hatt særlig med arbeid. Bekymringen gikk ut på at moren ikke ville klare å organisere en dag og ha gode rutiner for barnet. Hun ville ikke klare å tolke barnets følelsesuttrykk og gi det den omsorgen det trenger. Foreldrene kunne nok klare å dekke barnets fysiske behov, men ikke dets emosjonelle, sosiale og kognitive behov.

Foreldrene mente imidlertid at bekymringsmeldingen ikke gav et korrekt bilde av realiteten og at vedtaket skulle omgjøres.

Vilkår for tilbakeføring

Etter barnevernloven § 4-21 første ledd skal fylkesnemnda oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse dersom det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Men dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at det kan føre til alvorlige problemer om det blir flyttet, skal avgjørelsen ikke oppheves.

Med «overveiende sannsynlig» kreves det høy grad av sannsynlighet. Kravet om «alvorlige problemer» innebærer at plasseringen bare kan oppheves dersom det ikke vil oppstå skadevirkninger av betydning på lengre sikt. Problemer av mindre alvorlig eller forbigående karakter vil ikke være utslagsgivende. Utgangspunktet etter loven er at tiltak etter barneværnloven skal rettte seg etter hva som er best for barnet. Det skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Det er en forutsetning at det normalt vil være til barnets beste å vokse opp hos sine biologiske foreldre.

Flere år i fosterhjem

Mens barnet var i fosterhjem hadde mor og far vært i samtaler med psykologer for løpende vurdering av deres omsorgsevne. De ble observert under besøkene på fosterhjemmet. Men etter flere år i fosterhjem var barnevernet fortsatt av den oppfatning at foreldrene ikke hadde tilstrekkelig evne til å gi omsorg for barnet. De bygget dette blant annet på at barnet hadde vendt seg bort fra foreldrene og personalet ved flere av besøkene. Barnevernet tolket denne reaksjonen som at foreldrene ikke hadde tilstrekkelig evne til å stimulere barnet. Vilkårene for tilbakeføring var etter deres syn ikke oppfylt.

Barnevernet hadde tolket loven for strengt

Lagmannsretten var imidlertid av en annen oppfatning. I dommen inntatt i LG-2016-067631 uttalte de at barnets reaksjon heller måtte tolkes som en reaksjon på institusjonsoppholdet og at foreldrene ble satt ut av spill på grunn av akuttvedtaket og stresset omkring situasjonen. Retten uttalte videre at kriteriene for omsorgsovertakelse var tolket for strengt i dette tilfellet. Retten la også til at dersom kriteriene gjennomgående skulle være slik som i denne saken, måtte svært mange barn flyttes fra sine foreldre.

Ble tilbakeført

Retten var av den oppfatning at foreldrene hadde tatt til seg veiledning og hadde utviklet sine omsorgsevner. De virket også motiverte til å arbeide med seg selv. Etter rettens syn var foreldrenes omsorgsevne god nok til at barnet kunne tilbakeføres om de fikk tilstrekkelig støtte og veiledning.