Gutt fikk fast bosted hos far etter 7 år hos mor
I en foreldretvist kom Høyesterett frem til at barnets faste bosted skulle være hos far, til tross for at barnet hadde bodd hos mor hele sitt liv.
Blitt nektet samvær – hvor skulle barnet ha fast bosted
Foreldrene hadde flyttet sammen etter at barnet ble født. Samboerskapet opphørte imidlertid allerede etter et halvt år. Begge foreldrene fikk senere nye samboere og barn med disse. Faren reiste sak etter at han i en lengre periode hadde blitt nektet samvær med barnet av moren. Spørsmålet i saken bestod i hvem av foreldrene barnet skulle ha fast bosted hos. Da saken var oppe for Høyesterett var barnet 7 1/2 år.
Barnets beste
Når retten skal ta stilling til hvor barnet skal bo fast er utgangspunktet for vurderingen hva som er barnets beste, jf. barneloven § 48. Hva som er barnets beste beror på en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Generelt sagt går vurderingen ut på hva som er den beste løsningen for barnet i et kortsiktig og langsiktig perspektiv.
Hensynet til at barnet får størst mulig samlet foreldrekontakt
På grunn av morens motvilje mot faren hadde ikke barnet hatt kontakt med faren siden det var to år gammelt, med to korte unntak. Barnet hadde derfor nærmest personlig kontakt med mor. Begge foreldrene ble ansett for å være to gode omsorgspersoner som kunne ta vare på barnet. Høyesterett mente derfor at man stod overfor et valg mellom to bra hjem for gutten.
Det avgjørende i saken var at mor ikke ville legge forholdene til rette for at sønnen skulle få kontakt med far dersom han videre skulle bo hos henne. Denne holdningen overfor faren ville også påvirke sønnens syn på faren.
Fast bosted hos far
På tross av at gutten hadde nærmest relasjon til mor, og flytting til far ville innebære et miljøskifte, fant Høyesterett at hensynet til best mulig kontakt med begge foreldrene veide tyngst. Dette viser at kontakt med begge foreldrene er ansett for å være et tungtveiende hensyn i spørsmål om hvor barnet skal bo fast. Dommen viser videre at dette gjelder også i tilfeller hvor barnet har lenge bodd hos den ene av foreldrene.
Fri rettshjelp i barnefordelingssaker
Du kan ha krav på fri rettshjelp i barnefordelingssak hos Osloadvokatene. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri rettshjelp er det en liten egenandel.