Hvor skulle barna ha fast bosted - hos far eller mor?
Partene i saken er fra Kina og Japan, og giftet seg i 2003. De har to felles sønner på seks og åtte år, og flyttet til Norge i 2008. Forholdet mellom partene utviklet seg dårlig, og de ble separert i 2011. De ble da enige om felles foreldreansvar for barna. Guttene skulle ha fast bosted hos mor og samvær med far.
Bekymringsmeldinger fra barnehagen
I forbindelse med fars samværsrett, ble det sendt flere bekymringsmeldinger fra barnehagen. Det var spørsmål om barna hadde vært utsatt for vold fra fars side. På grunnlag av dette ville mor at far ikke skulle ha samvær med sønnene. Dette var far uenig i, og spørsmålet for Tingretten ble hvor barna skulle ha fast bosted.
Best for barna
Utgangspunktet for spørsmål om fast bosted, er at det først og fremst skal avgjøres ut fra hva som er best for barnet, jf. barneloven § 48. Etter annet ledd skal det ved avgjørelsen tas hensyn til at barnet ikke skal utsettes for vold eller på annet vis håndteres slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for fare eller skade.
Barnas behov
Retten må foreta en konkret helhetsvurdering av barnas behov i den enkelte sak. Ulike momenter må vektlegges. Slike momenter kan være foreldrenes personlige egenskaper og egnethet, barnets tilknytning til foreldrene, hensynet til best mulig foreldrekontakt osv.
Skremmende opptreden overfor barna
Et særlig spørsmål i denne saken var om og eventuelt i hvilken utstrekning barna har vært utsatt for vold fra fars side, eller om barnas forklaringer om vold var et resultat av påvirkning fra mor. Retten bemerket seg at barna har oppfattet far skremmende, dels fordi han har vist sinne og dels fordi han har kastet ting. Retten la derfor til grunn at barna i noen utstrekning har vært utsatt for vold og skremmende opptreden fra far.
Sterkere tilknytning til mor
For spørsmålet om fast bosted og barnas beste, bemerket retten at både mor og far har en god nok omsorgsevne, og at hensynet til at barna får en best mulig foreldrekontakt isolert sett tilsier at barna bør bo fast hos far. Det avgjørende ble imidlertid at barna hadde en sterkere tilknytning til mor, og at de hadde bodd sammen med henne hele livet. Videre ble det lagt vekt på at mor og barna fortsatt bodde i deres tidligere felles hjem, slik at barnas behov for ro og stabilitet talte for at barna ble boende hos mor. På denne bakgrunn kom retten til barna skal bo fast hos mor.
Relaterte saker:
Hensynet til miljøskiftet veide tyngst – ble boende hos far
Barnas ønske viktigst