Gaver mellom ektefeller blir gyldige ved ektepakt
Det er en kjent sak at ektefeller ofte gir hverandre gaver som kan utgjøre store verdier. Når det gis en gave vil eiendomsretten bli overført fra giver til mottakeren. Men gaver mellom ektefeller oppstiller noen særlige rettslige spørsmål som det er viktig å ha kjennskap til.
Gaven må være gitt i ektepakt form
For at det skal være snakk om en gave i ekteskapslovens forstand, må gaven være gitt i ektepakt form jf. ekteskapsloven §50. Det skjer ingen reell overføring av verdier, altså gave, etter ekteskapsloven med mindre denne er i ektepakts form. Gaven blir gyldig mellom ektefeller og arvinger ved at formkravene i ekteskapslovens § 54 er oppfylt. Rettsvern overfor kreditorer oppnås ved tinglysning jf. ekteskapsloven § 55.
Dersom gaven er av en viss verdi, bør den gis ved ektepakt for å stå seg. Kravet om ektepakt etter ekteskapsloven § 50 gjelder uansett om gaven blir i mottakerens del av felleseiet eller gjøres til dennes særeie. Er ikke kravet om ektepakt oppfylt, vil ikke gaven være gyldig. Dette betyr at mottakeren ikke kan kreve gaveløftet oppfylt, som igjen medfører at dersom gaven allerede har blitt gitt, for eksempel ved overføring til mottakerens konto, kan giveren av gaven kreve den tilbake. Er det derimot opprettet gyldig ektepakt, vil gaven være bindende både mellom ektefellene og for deres arvinger.
Virkningen av at en gave ikke er gitt i ektepakt form
Virkningene av at en gave er ugyldig, altså ikke gitt i ektepakt form, er først og fremst at mottageren av gaven ikke kan påberope seg å eie den dersom det blir skilsmisse. Videre vil ugyldighet medføre at dersom den ene ektefellen dør, kan arvingene til avdøde kreve at gaven leveres tilbake til dødsboet.
For tilfeller der det er nødvendig med ektepakt, vil det være hensiktsmessig å få veiledning av en advokat som kan bistå med å utforming av ektepakten, slik at man unngår tvister i skilsmisseoppgjør eller arveoppgjør.
Et viktig spørsmål som oppstilles i forbindelse med gaver mellom ektefeller, er hvorvidt disse er «gyldige». Denne rettslige problemstillingen skal skal vi se på her.
«Vanlige» gaver er ikke problematiske
For det første er det viktig å bemerke at vanlige gaver som gis ved fødselsdag, jul og andre spesielle anledninger ikke reiser særlige problemer. Det er derimot de gaver som er av større økonomisk verdi, og som ytes kun fordi partene er gift, som ofte vil være mer problematiske. Dette kan være gaver som ytes i hensikt av å berike den andre, ved å gi vedkommende større økonomisk trygghet, eller det kan være gaver som ytes som ledd i økonomisk planlegging. Her vil hensikten være å sikre seg mot kreditorforfølgning. Typisk vil dette være ektefellenes bolig, fritidsbolig osv.
Gaven kan ikke være kjøpt med felleseiemidler
At det gis en gave, innebærer at det skjer en overføring av verdier fra den ene ektefellen til den andre. Men her er det viktig å skille mellom felleseie og særeie. Dersom kona kjøper en bil til mannen for verdier de i har i felleseie, vil bilen være felleseie. Dette vil således ikke regnes som en overføring av verdier, og da foreligger heller ingen gave. Det betyr at bilen vil deles likt ved et senere oppgjør, selv om mannen «fikk» bilen av kona.
Les mer om felleseie og særeie
Fri rettshjelp i skiftesaker
Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense.
Vi søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du kan være trygg på dine advokatutgifter.
Relaterte saker:
Hva har du rett på ved samlivsbrudd eller skilsmisse
Avtaler mellom ektefeller