Ektefelleavtaler - hvorfor, hvilken og hva skal den inneholde?


De siste årene har skilsmissetallene og antallet omgifte steget betraktelig, og dette medfører ofte flere barnekull. Dermed vil det bli et økt behov for at det enkelte ektepar bør kunne vurdere om lovens delingsregler er den beste for deres familie.

Denne artikkelen vil presentere ulike ektefelleavtaler som oppstiller andre løsninger for delingen ved skilsmisse, enn det som følger av lovens normalordning. Dersom slike avtaler ikke opprettes vil ektefellene ha felleseie, og utgangspunktet vil være likedeling.

Likedelingsregelen

Bakgrunnen for at ektefellene ønsker å fravike lovens utgangspunkt om likedeling er ofte ønsket om at ens formue, helt eller delvis, skal være unntatt fra deling ved separasjon og skilsmisse. Her er det likedelingsregelen ved skilsmisse man ønsker å unngå. Det er også ofte at ekftefellene ønsker en bestemt prioritering av formuen ved førstavdødes bortgang. Dette er særlig praktisk hvor ektefellene har hver sine barn. Dette viser at avtalene mellom ektefellene ikke bare har betydning ved skilsmisse, men også for arveoppgjøret.

Reglene om adgangen til å inngå avtaler om formuesordningen følger av ekteskapsloven kapittel 9. Her blir også grensene for hvilke avtaler som gyldig kan inngås fastsatt. Slike avtaler må opprettes i ektepakts form for å være gyldig.

Ektefelleavtaler om særeie 

Ektefellene kan avtale at eiendeler ikke skal deles ved ekteskapets opphør. Dette følger av el. § 42 første ledd første punktum, og kan også avtales før ekteskapet inngås. Avtale om særeie kan  gjelde alt ektefellene eier, såkalt fullstendig særeie, eller bare bestemte gjenstander eller en del av ektefellenes formue, altså delvis særeie.

Avtale om at det ikke skal skje skjevdeling 

Ektefellene kan avtale at reglene etter ekteskapsloven § 59 som gjelder skjevdeling, ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Dette følger av ekteskapsloven § 44. Dette betyr at ektefellene likevel ikke kan holde utenfor delingen, de verdier som vedkommende hadde ved ekteskapets inngåelse, eller senere har ervervet ved arv eller gave.

Avtaler om at særeiet ikke skal gjelde ved død 

Det følger av ekteskapsloven § 42 tredje ledd at det kan inngås avtale om at ektefellenes særeie blir omgjort til felleseie ved den enes død. Dette er praktisk i de tilfeller hvor ektefellene har skilsmissesituasjonen som motiv for å avtale særeie. Særeie vil jo medføre at den gjenlevende ektefellen stilles i en dårlig stilling dersom ekteskapet oppløses ved den andres død, slik at denne regelen bidrar til å sikre gjenlevende ektefelles stilling.

Avtaler om uskifte med særeie 

Etter ekteskapsloven § 43 er det mulig å inngå avtale om å sitte i uskiftet bo med den andres særeie. Dette innebærer at gjenlevende ektefelle ikke trenger å gjøre opp avdødes særeie med hans arvinger mens gjenlevende ektefelle er i live.

Relaterte saker:

Hva har du rett på ved samlivsbrudd eller skilsmisse
Forskjellen på felleseie og særeie