Delt bosted -ansett som en god løsning til barnets beste?

---

Utgangspunktet er at foreldrene har avtalefrihet når det gjelder barnas omsorgsløsning.

Mange foreldre avtaler delt bosted for barna ved et samlivsbrudd. Men er en slik løsning i følge forskning antatt å være til barnets beste? Og hvilke forhold vil retten legge vekt på dersom en av foreldrene krever en slik løsning?

Fra 2010 kan retten dømme delt bosted

Frem til 2010 hadde ikke retten adgang til å idømme delt bostedsløsning dersom en av foreldrene motsatte seg det. Fra og med 2010 åpnet loven for at retten ved unntakstilfeller kan idømme delt bosted selv om foreldrene motsetter seg det, dersom retten er overbevist om at en slik løsning vil være til det beste for akkurat dette barnet. Retten må da etter loven ha «særlige grunner».

Foreldrekonflikter blir av fagfolk framhevet som en vesentlig årsak til at barn kan få alvorlige problemer etter et samlivsbrudd. Konfliktnivået er som regel høyt når en sak havner i retten. Delt bostedsløsing krever et godt samarbeid mellom foreldrene,

Delt bosted ikke til barnets beste ved tvist

Utgangspunktet vil derfor være at delt bosted ikke vil være til barnets beste når en foreldretvist blir bragt inn for retten.

Forutsetninger 

I nordisk og internasjonal forskning om delt bosted fremheves noen forutsetninger for at delt bosted skal kunne fungere til barnets beste. For det første er det bred enighet om at delt bosted forutsetter mye samarbeid mellom foreldrene. Hvis det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene, anses ikke delt bosted å være en god løsning. For det andre påpekes at løsningen krever at foreldrene bor i nærheten av hverandre. Barn bør gå i skole eller barnehage og kunne opprettholde kontakt med venner, og delta i fritidsaktiviteter fra begge hjem.

For det tredje må barnet selv trives med en slik ordning. Det legges dermed vekt på at barn er forskjellige, og at samværsordninger må tilpasses individuelt. For det fjerde er det antatt at en delt bostedsløsning er mindre egnet for barn under syv år, ettersom små barn er mer sårbare og har et større behov for stabilitet. Lovgiver har derfor som utgangspunkt at det vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under syv år.

Til barnets beste

Det kan være vanskelig å forutse hvordan konfliktnivået mellom foreldrene vil utvikle seg i etterkant av en rettslig prosess for domstolen. På bakgrunn av at det anses å være særlig belastende for barn å leve med delt bosted dersom forutsetningen om godt foreldresamarbeid ikke foreligger, mener lovgiver at domstolen må ha en stor grad av sikkerhet for at delt bosted vil være til barnets beste før dette idømmes. Dersom domstolen er i tvil, må en feilvurdert avgjørelse om delt bosted antas å få mer skadelige konsekvenser. Det at loven krever at retten må ha «særlige grunner» stiller et strengere krav til rettens visshet at en slik løsning vil være til barnets beste.

Når det gjelder barnefordelingssaker er Osloadvokatenes erfaring at det er viktig å la seg bistå av en advokat med erfaring innenfor nettopp dette saksområdet, da det for saker omhandlende barn gjelder spesielle regler.

Osloadvokatene har spesialkompetanse i barnefordelingssaker.

Kontakt Osloadvokatene om du har spørsmål om barnefordelingssaker

Relaterte saker:

Foreldreansvar, daglig omsorg og fast bosted
Fratagelse av foreldreansvar ved mistanke om vold