Hvem har krav på bolig ved samlivsbrudd?
Og hva om det er barn involvert? Utgangspunktet ved et samlivsbrudd er at hver av partene tar sitt. Samboere eier imidlertid ofte formuesgoder i felleskap, som ikke kan deles ved samlivsbruddet.
Dette gjelder typisk parets tidligere felles bolig. For slike formuesgoder løser derfor ikke utgangspunktet om at hver av partene tar sitt spørsmålet om hvem som har krav på å overta formuesgodet.
Fikk overta bolig på grunn av sønnens behov
At omsorg for barn kan være avgjørende i en sak om hvem som har krav på bolig ved samlivsbrudd, illustreres av en sak som nylig var oppe for avgjørelse hos lagmannsretten. En mann og en kvinne hadde sammen kjøpt et småbruk hvor de eide en ideell halvpart hver. Det hadde blitt tatt opp felles lån, som partene stod solidarisk ansvarlige for. Paret hadde ikke barn sammen, men hvert sitt særkullsbarn. Kvinnen hadde den daglige omsorgen for sin sønn, mens mannen hadde samvær med sitt barn. Da paret skilte lag oppstod spørsmålet om hvem som hadde rett til å overta småbruket.
Husstandsfellesskapsloven
Begge påberopte seg husstandsfellesskapsloven § 3 første ledd nummer 3. Kvinnen mente at det forelå ”sterke grunner” på hennes side ved at sønnen hadde behov for å bli boende på småbruket. Sønnen hadde tidligere blitt utsatt for mobbing, og hadde derfor et særlig behov for stabilitet og en trygg tilværelse. Mannen mente også at det forelå ”sterke grunner” som tilsa at han hadde rett til å overta boligen. Han viste til en betydelig egeninnsats og investert betydelige midler i et lydstudio. Lagmannsretten kom frem til at det forelå sterke grunner som talte for at kvinnen skulle få overta boligen. Det ble uttrykkelig uttalt at det avgjørende var sønnens behov for å bli boende på eiendommen med sin mor.
Hovedregelen er at ingen har rett til å overta den andres eierandel
Hovedregelen for bolig som partene eier en ideell andel hver i, er at ingen av dem har rett til å overta den andres eierandel. Når partene ikke kommer til enighet om hvem som skal overta den andres eierandel, er derfor løsningen at sameieforholdet må oppløses ved salg på det åpne markedet. Fra denne hovedregelen gjøres det imidlertid unntak i husstandsfellesskapsloven § 3 første ledd nummer 3.
Unntak
Husstandsfellesskapsloven § 3 første ledd nummer 3 bestemmer at:
”Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan en av partene når sterke grunner taler for det, få (…) rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig”.
Må foreligge sterke grunner
For at en av partene skal ha rett til å overta boligen kreves det altså at det foreligger ”sterke grunner”. Av forarbeidene til bestemmelsen fremkommer det at hvorvidt det foreligger ”sterke grunner”, må vurderes ut i fra en avveining av de ulike husstandsmedlemmers interesser og behov.
Når det dreier seg om tidligere felles bolig vil partene ofte ha like sterke grunner og behov for å bli boende i boligen. I en slik situasjon vil ofte domstolene være tilbakeholdne med å tilkjenne et husstandsmedlem rett til å overta boligen.
Om en av partene skal ha omsorg for barn som har bodd i boligen vil dette ofte utgjøre et sterkt argument for rett til å overta boligen.
Har du spørsmål i forbindelse med hvem som har krav på bolig etter samlivsbrudd?
Kontakt Osloadvokatene
ved advokat Kristoffer Dalvang
tlf 922 65 960 eller epost dalvang@advokat.no
Relaterte saker:
Hva har du rett på ved samlivsbrudd eller skilsmisse?
Gjeldsansvar ved samlivsbrudd