Får du boligen, får du barna?
Står du i en skilsmisse bør du kjempe for å beholde boligen da dette kan være et avgjørende moment i barnefordelingssaken.
Den av foreldrene som får beholde boligen hvor barna har vokst opp stiller ofte sterkere enn den andre i barnefordelingssaker. Dette er fordi et miljøskifte ikke anses å være det beste for barnet.
Status-quo-prinsippet
I barnefordelingssaker vil samtlige avgjørelser om den daglige omsorgen for barna rette seg mot hva som er til det beste for barnet. Høyesterett har ofte vurdert at det beste for barnet er å forbli mest mulig i den nåværende situasjon, status-quo. Prinsippet om status-quo står sterkt i norsk rett: Det bygger på at et miljøskifte for barnet kan være uheldig. Med miljøskifte menes både det ytre miljøet som venner, barnehage og skole, men også det indre miljøet som skifte av omsorgsperson. Det er alminnelig anerkjent av barnepsykologer at endringer i miljøet på forskjellige måter kan være uheldig for barnet.
Barnets forankring
Selv å flytte til et mer gunstig miljø kan være uheldig ved at barnets følelsesmessige og sosiale forankring til det opprinnelige bostedet forsvinner. Det er uttalt i Høyesterett at dersom den etablerte ordningen fungerer godt, vil flytting medføre en viss usikkerhet for barnet. Det skal i disse tilfeller særlige grunner til for å flytte barnet. Prinsippet om status-quo får gjerne avgjørende betydning i de tilfeller foreldrene ellers stiller likt og begge foreldre kan tilby barnet like gode oppvekstvilkår. Av disse grunner kan nettopp spørsmålet om hvem som beholder boligen bli avgjørende i barnefordelingssaker.
Mor stiller ikke uten videre sterkest
I vurderingen av hva som er til det beste for barnet må det foretas en konkret helhetsvurdering hvor flere momenter er relevante. Momenter av betydning er blant annet barnets forhold til foreldrene, barnas kontakt med søsken, deres kontakt med annen familie, tilknytning til nærmiljø og venner, geografisk avstand mellom foreldre og om det er hensiktsmessig å endre dagens bosituasjon. Det er ikke av betydning hva som er det beste for deg som forelder. Hva vil barnet best vil være tjent med!
Hva er til barnets beste
Hva som er barnets beste vil avhenge av den konkrete sakens forhold. Hva som er til barnets beste bygger i stor grad på psykologiske og sosiologiske vurderinger og oppfatninger som endrer seg med tiden og ny kunnskap. Den tidligere morspresumsjonen er i dag forlatt. Det er ikke lenger slik at barnet nødvendigvis vil ha det best hos mor. I dag er ikke mors biologiske bånd til barn i ung alder like avgjørende i vurderingen av barnets beste. Man kan ikke forutsette at den ene forelder av biologiske grunner har tettere bånd til barnet enn den andre. Hensynet til samlet foreldrekontakt er sentralt i vurderingen om barnets beste. Rettspraksis viser at det skal søkes en løsningen som skal gi mest mulig stabilitet og kontakt med begge foreldrene.
Avhengig av barnets alder
Hvilke momenter som er avgjørende vil ofte variere utfra barnets alder. Eksempelvis vil boavstanden mellom foreldrene sannsynligvis ha ulik betydning for barn i forskjellige aldersgrupper. For de eldste barna er kanskje ikke en halvtimes reisevei et like stort hinder for å opprettholde god kontakt med venner som det er for yngre. Psykologfaglig anses det ofte uheldig for små barn med forandringer fra den situasjon de er vant med, og for veldig små barn vil nok status-quo-prinsippet tillegges stor betydning. Status-quo-prinsippet vil således kunne tillegges mindre vekt jo større barnet er.