Far nektet samvær med sønnen

---

Avgjørelser om samværsrett skal først og fremst rette seg etter det som er til barnets beste. En slik sak om samvær var til det beste for barnet gikk for lagmannsretten i 2020.

Mor og far ble gift i 2001 og fikk tre sønner sammen, hvor den yngste på sakens tidspunkt var åtte år. Partene avsluttet samlivet i 2014 og har etter dette hatt et problematisk forhold. Faren hadde samvær med den yngste sønnen frem til moren stoppet dette i 2019.

Moren reiste sak mot faren med krav om å ha foreldreretten alene og at samværet med den yngste sønnen skulle fastsettes etter rettens skjønn. Saken gikk for lagmannsretten i 2020.

Avgjørelse av samvær

Partene var enige om at sønnen skulle bo hos moren. Lagmannsretten måtte ta stilling til om faren skulle ha samvær med den yngste sønnen, eventuelt hvilket omfang samværet skulle ha.

Barnets beste

Utgangspunktet er at barn har rett til samvær med begge sine foreldre, selv om de ikke bor sammen, jf barneloven § 42.

Det følger av barneloven § 43 at avgjørelser om samvær skal rette seg mot det som er barnets beste. Dette innebærer at dersom samvær ikke er til barnets beste, skal retten bestemme at det ikke skal være samvær.

Ved vurderingen av barnets beste skal det foretas en fremtidsretten vurdering. I denne vurderingen kan tidligere hendelser kunne kaste lys over risikoen for nye hendelser.

Barnet må ikke bli utsatt for hendelser eller situasjoner som kan føre til at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare, jf barneloven § 48.

Sønnen hadde særskilte behov

Den sakkyndige i saken redegjorde for at sønnen hadde særskilte behov som følge av foreldrekonflikten. Sønnen hadde stort behov for ro, stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen, samvær med faren kunne virke mot sønnens behov.

Sønnen som var åtte år gjorde det også tydelig for den sakkyndige at han ikke ønsket noe samvær med faren. Noe han uttalte ved flere anledninger i flere ulike møter med den sakkyndige.

Tidligere samværsordninger

Moren og faren hadde tidligere avtalt en samværsordninger hvor faren skulle ha samvær to ganger i uka. Faren tok seg her til rette og bestemte selv når han hentet og leverte. Han tok også sønnen med på overnatting og tur til Sverige uten å avtale det.

Trusler

Faren var tidligere domfelt for krenkende og pågående meldinger til en av hans andre sønner. For retten viste meldingene en intensitet og mangel på metallisering overfor sin egen sønn.

Meldingene var av særlig grov karakter. De inneholdt blant annet trusler om å knuse alle bena i sønnens kropp.

Tungtveiende grunner

Lagmannsretten konkluderte med at det samlet forelå spesielle forhold og tungtveiende grunner som tilsa at faren ikke skulle ha samvær med den yngste sønnen. Retten mente dermed at farens rett til familieliv måtte vike for det som var til det beste for sønnen.

Retten pekte særlig på at det viktigste for sønnen var at han fikk ro til å bruke sine ressurser og utvikle seg godt i tiden fremover.

Moren fikk dekket sine saksomkostninger i saken.

Har du en sak om samvær eller foreldreansvar?

Ta kontakt med Osloadvokatene. Vi har lang erfaring med familierett og har den kompetansen som trengs for å ivareta dine interesser.

Hos oss påløper det aldri noen kostander før vi er enige om et oppdrag. Vi undersøker alltid om du har krav på dine advokatutgifter dekket gjennom ordninger som fri rettshjelp eller gjennom forsikringer.

Ta kontakt i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.