Uskifte med særkullsbarn

---

I moderne ekteskap er det mer og mer vanlig for en ektefelle å ha barn fra tidligere forhold eller ekteskap. Disse barna har en særstilling i arveretten, og kan ha innvirkning på om gjenlevende ektefelle ved dødsfall kan sitte i uskifte.

Den klare hovedregelen er at gjenlevende ektefelle kun kan sitte i uskiftet bo etter ektefellen dersom avdødes særkullsbarn samtykker. Et særkullsbarn er den avdødes barn som ikke har gjenlevende ektefelle som foreldre. Et samtykke til uskifte kan enten gis i forkant av et dødsfall, altså mens begge ektefeller er i livet. Eller det kan gis samtykke fra særkullsbarna etter at deres forelder har gått bort.

Særkullsbarn har en særstilling i arveretten

Grunnen til at det kreves samtykke fra særkullsbarna for å sitte i uskifte er for å beskytte deres arverett. Det er ikke slektskap mellom gjenlevende ektefelle og avdødes tidligere barn. Det kan derfor tenkes at gjenlevende ektefelle ikke har noen spesiell insentiv av å ivareta særkullsbarna sine økonomiske interesser. Derfor har ikke gjenlevende samme rett til å sitte i uskifte som om man ville hatt om det var felles barn.

I et samtykket til uskifte kan det avtales begrensinger i råderetten gjenlevende ektefelle har over uskifte boet. Da kan begge parter få det slik de ønsker. Gjenlevende ektefelle kan sitte i uskifte og særkullsbarna kan avtale begrensninger slik at de føler deres arv er sikret og ikke kan sløses bort. Det kan for eksempel legges begrensninger på gjenlevendes adgang til å selge fast eiendom. I de fleste uskifte bo er det meste av verdien nettopp bundet opp i fast eiendom.

Dersom et særkullsbarn krever arven

I tilfeller hvor det finnes flere særkullsbarn kan det være situasjoner hvor ikke alle samtykker til at gjenlevende får sitte i uskifte. Den eller de som krever sin arv skal få utbetalt sin del, mens gjenlevende ektefelle kan sitte i uskifte med de arvingene som samtykker, jf arveloven § 16.

Gjenlevende styrer som eier

Den gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte kan som utgangspunkt fritt rå over hele boet som eier over alt, jf. arveloven § 22. Av dette utgangspunktet følger det imidlertid enkelte unntak i loven.

Begrensninger i testasjonsretten

Gjenlevende ektefelle kan kun testamentere bort «sin del» av uskifte boet, jf. arveloven § 22 andre ledd. Som hovedregel er dette halvparten av boet, ettersom lovens utgangspunkt er at ektefeller eier eiendeler i fellesskap. Den delen som gjenlevende ikke kan testamentere over skal, når boet skiftes, deles etter avdødes testament eller lovens bestemmelser.

Gaver og gavesalg

Det er også begrensning knyttet til gaver og salg av fast eiendom i uskifte. Den ektefellen som sitter igjen kan ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i misforhold til boet, jf. arveloven § 23 første ledd. Som gave menes også gavesalg. En eiendom som selges til redusert pris vil derfor i utgangspunktet regnes som et ulovlig gavesalg i uskifte dersom gavemomentet står i misforhold til boet.

Hva gjelder andre gaver som står i misforhold til boet, vil dette også avgjøres etter en konkret vurdering om de står i misforhold til boet. Men grensen kan se ut til å være at gaver på rundt 15 til 20 % av boets verdi kan anses som de står i misforhold til boet.

Har du spørsmål om arve og særkullsbarn?

Hos Osloadvokatene har vi lag er erfaring med arvesaker. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.