Sameie på grunnlag av arbeid i hjemmet
For ektefellenes vedkommende er det slått fast i ekteskapsloven § 31 at en skal legge vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet ved vurderingen av om det foreligger sameie.
Gjelder dette prinsippet også for samboere, slik at arbeid i hjemmet kan anses som et rettsstiftende moment som kan etablere sameie mellom partene?
Hver part eier sitt
Hovedregelen for samboere er at hver part eier sitt, bortsett fra de eiendeler som er skaffet i fellesskap. Eiendeler som er anskaffet i fellesskap vil være sameie mellom partene. Samlivet i seg selv medfører med andre ord ingen sameie mellom partene. I visse tilfeller kan samboere likevel opparbeide seg sameierettigheter i den andre partens eneeie. For at det skal bli tilfelle, må det foreligge et særlig rettsstiftende moment. Hva med arbeid i hjemmet?
Særlig rettstiftende element
Kravet om et særlig rettsstiftende element innebær at det må foreligge et rettsgrunnlag etter alminnelige formuerettslige prinsipper. Det kan for eksempel være felles erverv, avtale, sammenblanding av økonomi, arbeid i hjemmet, arbeid for den andre osv. I Høyesteretts avgjørelse i Rt. 1984 s. 497 ble det uttalt:
«Utgangspunktet er at hver fortsatt eier sitt. Skal det oppstå sameie, må det foreligge avtale eller et annet rettsstiftende moment. Grunnlag for sameie kan ved siden av avtale eksempelvis være at partenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva, eller at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap.»
Dette betyr at sameie i en ting, for eksempel bolig eller hytte, kan ha grunnlag i partenes bidrag til ervervet, uavhengig av om det foreligger samboeravtale mellom partene.
Arbeid i hjemmet følger av rettspraksis
Prinsippet er ikke lovfestet, men følger av rettspraksis. Et typisk eksempel som faller inn under prinsippet , vil være der den ene parten har stelt huset og passet barna, mens den andre parten har betalt eller bygd huset. Tankegangen vil da være at den parten som har ytet indirekte bidrag (arbeid i hjemmet), har muliggjort den andre partens direkte bidrag (for eksempel å tjene penger eller å bygge huset).
Prinsippet er et utslag av at det vil virke urimelig dersom det blir lagt for stor vekt på hvem som har kjøpt eiendommen, i tilfeller der den andre har bidratt, men på en mer indirekte måte slik som ved arbeid i hjemmet. I slike tilfeller må det antas at den ene parten har muliggjort den andre partens bidrag ved å avlaste han/henne fra et tilsvarende ansvar i hjemmet.
Sameie på grunnlag av arbeid i hjemmet
For spørsmålet om det foreligger sameie på grunnlag av arbeid i hjemmet, må det foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Momenter som vil være av betydning for vurderingen er arten og omfanget av innsatsen til den hjemmearbeidende, og i hvilken grad det kan sies at den hjemmearbeidende har medvirket til anskaffelsen av boligen. Videre er det av betydning hvorvidt anskaffelsen av eiendommen/eiendelen har preg av å være et felles prosjekt for ektefellene. Her er det sentralt hvorvidt partene har vært enige om anskaffelse, finansiering og felles bruk.
Vurderingen vil være skjønnsmessig, og det er begrenset med konkrete regler for dette området. Det rettslige grunnlaget er i stor grad rettspraksis, slik at det er helt sentralt å være oppdatert på gjeldende rett. For spørsmål om sameie i samboerskap kan det derfor være nødvendig med bistand fra advokat.
Relaterte saker:
Sammenfiltret økonomi for samboere kan føre til sameie
Blir ikke sameier av å nedbetale gjeld