Advokatens råd om samværsrett


Barnets samværsrett med begge foreldrene er ansett for å være viktig for barnets utvikling og identitetsfølelse. Som foreldre har dere adgang til å avtale samværsordningen fritt.

Etter et samlivbrudd kan samværsrett til barna imidlertid være vanskelig å bli enige om.

Hovedregelen i barneloven § 42 er at barnet har rett til samvær med den av foreldrene som det ikke bor fast hos. Denne samværsretten gjelder uavhengig av om foreldrene tidligere har vært gift og av om de tidligere har bodd sammen. Foreldrene har mulighet til å fritt avtale omfanget av samværsretten. Dersom foreldrene ikke blir enige om omfanget eller ordningen med samvær kan saken bringes inn for domstolene. I en sak for domstolene hvor spørsmålet dreier seg om omfanget av samværsrett, vil domstolene vurdere spørsmålet ut i fra hva som er det beste for barnet.

Advokatens råd om samværsrett

For at barnets rett til samvær skal oppfylles pålegges foreldrene et ansvar i loven. Foreldrenes ansvar til å oppfylle samværsretten følger av barneloven § 42 andre punktum. Det er imidlertid ikke alltid slik at foreldrenes plikt til å oppfylle barnets samværsrett gjennomføres. Dersom den av foreldrene som har samværsrett ikke ønsker samvær, eller benytter retten lite, vil barnet i praksis ikke få det samværet med forelderen som det har rett på.

Det kan også være at den forelderen som barnet bor fast hos ikke medvirker til at samværet blir gjennomført. Fra et juridisk perspektiv anbefales det at den forelderen som barnet bor fast hos, forsøker å samarbeide med den andre forelderen om å få samværet til å fungere. I flere saker har sabotering av samværet resultert i at den andre forelderen har fått rett til å ha barnet boende fast hos seg.

«Vanlig samværsrett» – hva er det?

Foreldrene kan avtale at det skal være «vanlig samværsrett». Det kan også bestemmes av domstolene at det skal være «vanlig samværsrett». For å unngå forvirring om hva begrepet betyr er det inntatt en definisjon i barneloven § 43 andre ledd. Her bestemmes det at «vanlig samværsrett» gir den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos rett på en ettermiddag i uke med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jule-, vinter-, og påskeferie.

I mange tilfeller passer imidlertid ikke en ordning med «vanlig samværsrett». Dette kan for eksempel være tilfellet når det er lange avstander mellom foreldrenes hjem.

Utgiftene ved samværet

Når det er lange avstander mellom foreldrenes bosteder kan det videre oppstå konflikt vedrørende utgiftene til reise. Dersom barnet må ta fly for å komme seg til og fra foreldrenes bosteder, kan beløpene til dette bli relativt store. Dersom foreldrene ikke blir enige om delingen av disse utgiftene, er det lovbestemt i § 44 at reisekostnadene ved samvær skal deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp i sak om fast bosted hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Osloadvokatene ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri rettshjelp er det en liten egenandel.