Hva betyr prinsippet om fri bevisførsel?
I sivile tvister gjelder hovedregelen om fri bevisførsel. Det betyr at partene etter tvistelovens bestemmelser har rett til å føre ethvert bevis om faktiske forhold av betydning for saken, det være seg vitnebevis, sakkyndige, åstedsbefaring, dokumentbevis mv.
Det faktiske avgjørelsesgrunnlaget
Etter tvisteloven § 21-3 første setning har partene i saken rett til å føre de bevis de ønsker. Dette kalles prinsippet om fri bevisføring. Helt grunnleggende må et bevis – for å godtas av retten – bidra til å belyse de faktiske forhold i saken. Det er retten som skal avgjøre om så er tilfelle.
Formålet bak bestemmelsen er at retten får vurdere om gjenstanden har bevisverdi for de faktiske forhold eller om gjenstanden skal avskjæres som følge av manglende bevisverdi.
Det retten nærmere bestemt skal ta stilling til, er om det er sannsynlig at materialet kan utgjøre bevis i saken, jf. Rt. 2011 s. 753. Her vil partenes syn kunne tillegges vekt.
Hensyn bak prinsippet om fri bevisførsel
Det at man i utgangspunktet har en fri adgang til å føre bevis, gjør rettergangen forsvarlig og rettferdig. Hensynet til å oppnå en materielt sett korrekt avgjørelse, tilsier at denne friheten til å fremskaffe bevis derfor bør være ganske vid. Videre er prinsippet et utslag av at partenes lovfestede rett til å redegjøre for sine synspunkt. Da det finnes svært mange typer bevis og at disse på ulik måte belyser hva som har skjedd i saken, står prinsippet om fri bevisførsel sterkt i norsk rett.
På en annen side vil domstolen spare mye tid på at bevisene som er ført faktisk er egnet til å belyse hva som er skjedd i saken. Dermed kan også effektivitetshensyn trekkes inn når disse grensene for bevisføringen skal trekkes opp.
Avskjæring av bevis?
Det gjelder noen lovbestemte unntak fra prinsippet om fri bevisføring. I Rt. 2003 s. 549 skrev Høyesterett generelt om bevisførselen i sivile saker:
Utgangspunktet er at partene kan føre alle bevis som vedrører saken. Dersom beviset er kommet til på ulovlig eller kritikkverdig måte, kan imidlertid retten nekte dette ført om beviset er lite til å stole på, eller hvor føring av beviset krenker beskyttelsesverdige interesser eller representerer en gjentakelse eller fortsettelse av rettsbruddet.
Noen yrker har for eksempel en taushetsplikt som hindrer utlevering av potensielle bevis. Andre ganger vil ikke beviset i seg selv tilføre noe ytterligere utover det som allerede er fremlagt. I begge tilfeller kan retten altså avskjære bevisene på grunnlaget som nevnt over.
Samlet sett kan man si at prinsippet om fri bevisførsel må nyanseres ut i fra hvor vektig og pålitelig informasjonen er. Motsatsen til retten om fri bevisførsel hos partene er dermed fri bevisprøvelse hos domstolene.
Det kan dermed være lurt å kontakte en advokat med solid kunnskap om prosessuelle regler, herunder hvilke bevis som kan føres i din sak.
Osloadvokatene bistår i din sak
Vi er opptatt av at du skal få redegjort for ditt syn på saken din både før saken kommer til retten og ikke minst underveis i rettssaken.
Ta kontakt med Osloadvokatene for en uforpliktende samtale og en vurdering av din sak.