Osloadvokatene vant frem i sak om skifteoppgjør mellom ektefeller
Eier du og din ektefelle mange designmøbler, en omfattende kunstglass-samling eller en dyr platesamling, kan det være lurt å avtale en ordning for hvordan verdiene skal fordeles mellom dere. En ektepakt kan få stor betydning ved en eventuell skilsmisse. Nylig bisto Osloadvokatene en kvinne som vant frem etter å ha inngått en ektepakt og senere skifteavtale med sin ektefelle.
Ektepakt om formuesordningen
Paret giftet seg i 1988. De ble separert i 2012 og skilte seg i 2018. Opp gjennom ekteskapet hadde mannen overtatt flere glassgjenstander fra faren, og kvinnen hadde også anskaffet en betydelig andel eldre kunstglass. Ekteparet hadde videre en sterk interesse for glass og antikviteter.
Ektefellene opprettet en ektepakt, hvor det blant annet fremgikk at formuen ikke skulle skjevdeles i henhold til ekteskapslovens bestemmelser. Denne ektepakten, som ble opprettet 2009, lå også til grunn for skifteavtalen som ble opprettet to år før skilsmissen.
De tidligere ektefellene var likevel ikke enige om punktene i avtalen som blant annet gjaldt fordelingen av glass- og kunstsamlingen. Kvinnen fikk dermed bistand fra oss.
Hadde aldri et ønske om å frafalle eiendomsretten til tingene
Da saken kom for retten, var skifteoppgjøret mellom de tidligere ektefellene allerede i gang. I forbindelse med at kvinnen flyttet ut i 2014, hadde flere av de felles eiendelene blitt igjen hos mannen. Men betydde dette at kvinnen derved hadde akseptert en annen løsning for fordeling av verdier enn det som fulgte av skifteavtalen?
Normalordningen ved fordeling av verdier i ekteskapet er felleseie. I denne saken hadde dessuten ektefellene inngått en ektepakt og skifteavtale, og disse var formriktig inngått og tinglyst. I ektepakten hadde partene klart gitt uttrykk for sine ønsker, og blant annet blitt enige om at «ektepakten skal legges til grunn for hele vårt skifteoppgjør». Dermed var det også naturlig at retten kom til at ordene som stod i skifteavtalen var utgangspunktet for hva partene hadde ment seg i mellom.
Ikke for sent å gjøre skifteavtalen gjeldende
Advokaten som representerte den tidligere ektemannen hevdet at når det var gått mer enn tre år siden skifteavtalen ble skrevet, ville det medføre at krav på tingene fra ekteskapet var foreldet.
Det fremgår imidlertid av foreldelsesloven § 1 første ledd at loven gjelder for «[f]ordringer på penger eller andre ytelser». Lovteksten gir i seg selv ingen nærmere forklaring på innholdet i begrepene som brukes. Men av de andre juridiske kildene ble det likevel trukket opp et skille mellom pengelån og vederlagskrav som eksempler på krav som det løper en foreldelsesfrist på, mens det som normalt ikke rammes av loven er eiendomsretten til ting.
Siden fordelingen av eierandeler i et skifteoppgjør var noe annet enn de rene pengekrav, var retten enig med Osloadvokatene i at loven ikke kom til anvendelse i denne saken og at kravet ikke var foreldet.
Når det hadde gått mer enn tre år siden avtalen ble opprettet, var dette såpass lang tid at ektemannen ikke lenger hadde mulighet til å sette til side skifteavtalen fordi den var urimelig, jf. ekteskapsloven § 65.
Beholdt sin andel
Vi fikk fullt medhold i retten. Kvinnen fikk dermed utlevert sin halvdel av en rekke samlinger, blant annet
- kunstglassene,
- designmøblene,
- sølvtøyet,
- malerier og trykk,
- keramikk
- platesamling.
I tillegg ble hun som følge av dommen eier av en ideell halvpart av felles bolig.
Når hun vant saken, fikk hun også tilkjent saksomkostninger som hun hadde hatt i forbindelse med saken sin.
Osloadvokatene hjelper deg i din sak
Vi erfarer at mange opplever det kan være vanskelig å få en fullstendig oversikt over hva man eier og fordelingen av verdier gjennom flere års ekteskap.
Vi har mange års erfaring med opprettelse av skifteavtaler og ektepakt. Det påløper ingen kostnader før vi er enige om et oppdrag, så ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.