Vet du hva som skal til for å anke en sak til lagmannsretten?
Adgangen til å anke saker til lagmannsretten følger av tvistelovens bestemmelser. Lagmannsretten må av og til samtykke til at en sak tas til behandling. Andre ganger er sakens ideelle interesser så sterke at samtykke fra domstolen ikke er påkrevd.
Lovens utgangspunkt
Det følger av tvisteloven § 29-13 (1) at saker om formuesverdier hvor tvistesummen er under kr. 250.000, trenger lagmannsrettens samtykke for å kunne tas opp til behandling. Slikt samtykke er likevel ikke nødvendig dersom saken gjelder såkalte ideelle interesser, se tvisteloven § 17-1 tredje ledd. Når man vurderer å påanke en avgjørelse, vil vurderingen ofte handle om hvor grensen går mellom formuesverdier og ideelle interesser.
Hva folk flest vil føle
Uttrykket formuesverdi anses som et objektivt vilkår. Hva en selv måtte føle om saken sin, spiller derfor svært liten rolle når det skal vurderes om saken gjelder en formuesverdi. Dette er sikker rett og er lagt til grunn av Høyesteretts ankeutvalg i HR-2021-2188 og i saken inntatt i Rt. 2005 s. 1036. I den første saken uttales det følgende:
«Ved bedømmelsen av om en sak gjelder en formuesverdi eller ideelle interesser, er det avgjørende hva folk flest vil føle i en tilsvarende situasjon. De aktuelle parters rent subjektive vurderinger er ikke avgjørende.»
Høyesterett har også lagt til grunn at det har mindre betydning hva som har gitt opphavet til at det er blitt en sak. Man kan derfor ha tilstrekkelig økonomisk interesse i en sak som bygger på en familiekonflikt eller fordeling av arv. Det som derimot har betydning, er hvilken økonomisk interesse en part har i å vinne ankesaken.
Står man overfor et grensetilfelle hvor man er i tvil om det er en formuesverdi eller en ideell verdi, vil temaet for vurderingen være hva som fremtrer som mest dominerende.
Hvem har brakt saken inn?
Hvilken rolle partene opptrer i, kan få betydning ved denne vurderingen. En arbeidstaker som mener han er sagt opp på usaklig grunnlag, vil antagelig ha en mer ideell interesse i utfallet i saken. Fra arbeidsgivers side kan det stille seg annerledes. Står oppsigelsen seg, vil det ofte slå ut på selskapets økonomiske stilling, slik at tvisten dermed representerer formuesverdier.
I saken inntatt i Rt. 2000 s. 1599 hevdet arbeidstaker å ha krav på kortere arbeidsuke enn 37,5 time. På spørsmålet om lagmannsretten kunne nekte å ta saken til behandling, uttalte Høyesterett at det fra arbeidstakers side ville ha stor velferdsmessig betydning å få saken fremmet. Sett fra arbeidstakers side inneholdt saken «klare elementer av ikke-økonomisk karakter» og dermed var de ideelle interessene som var mest fremtredende i saken. Lagmannsretten kunne dermed ikke nekte saken fremmet med den begrunnelse at det var en sak om formuesverdier.
Flere nabokonflikter om formuesverdier
I 2005-saken som vi viste til over, hevdet B, nabo av A, at bryggeanlegget som var oppført på A sin eiendom var i strid med hva han måtte tåle etter nabolovens § 2. Naboen hadde fått dispensasjon til å oppføre bryggen, men B sto fast ved at dispensasjonsvedtaket fra kommunen var ugyldig. Når saken til slutt havnet hos ankeutvalget i Høyesterett, sto striden om hvorvidt lagmannsretten hadde rett i at bryggesaken kunne nektes fremmet for dem.
Høyesteretts ankeutvalg konkluderte med at saken med vedtaket som ga tillatelse til å oppføre bryggen, gjaldt formuesverdier. De viste blant annet til en sak som også gjaldt en nabokonflikt. I den saken ble det satt ut en trampoline i nabogården som hadde laget mye støy for omgivelsene. Når saken ble tatt opp ble også dette ansett som en sak om formuesverdier.
Ta kontakt med Osloadvokatene
Osloadvokatene vil vurdere om saken din egner seg for videre behandling i lagmannsretten. Ta kontakt med oss for å få en ekstern evaluering av saken din, vi bistår ofte i saker hvor klienten har rettshjelpsdekning gjennom sin forsikring.
Ta kontakt i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.