Inngikk oppgjørsavtale etter ekteskapet - to måneder senere var aksjene verdt millioner

---

Etter 11 års ekteskap krevde mannen skilsmisse. Ektefellene tegnet en avtale om hvordan oppgjøret skulle gjennomføres, kort tid etter steg verdiene til mannen i været. Saken gikk for Høyesterett i 2001.

Avtalefrihet ved oppgjøret

Utgangspunktet ved ekteskapets opphør er at ektefellene fritt kan inngå en oppgjørsavtale, en avtale om deling av formue og gjenstander, jf ekteskapsloven § 65 første ledd. Det følger ingen form- eller innholdskrav til slike avtaler.

Unntaket er at en avtale helt eller delvis kan settes til side om den vil virke urimelig for en av partne, jf ekteskapsloven § 65 første ledd 2. pkt. Kravet om at avtalen må være urimelig er et streng vilkår. Det skal avgjøres etter en totalvurdering av avtalens innhold og forholdene rundt.

Partene inngikk en oppgjørsavtale

I korte trekk fikk kona i oppgjørsavtalen parets tidligere bolig med innbo, mens mannen beholdt aksjene i selskapet han var partner i. Partene var enig om skjæringstidpunktet, tidspunktet for når eiendelen skulle verdsettes. Kort tid etter skjæringstidspunktet steg aksjene til mannen drastisk i verdi, grunnet en emisjon. Kvinnen reiste sak mot sin eksmann og krevde at avtalen skulle revideres eller settes til side, ettsom den var urimelig for henne.

Aksjene kunne overføres

Overføring av aksjene krevde samtykke fra styret i selskapet. Mannen mente derfor at aksjene ikke kunne overføres. Det var derimot ingen praktisk umulighet å overføre aksjene. Det avgjørende for en rettighet som krever samtykke fra en tredjepart er om det er praktisk mulig å overta rettigheten, ikke om det forelå et samtykke på skjæringstidspunktet. Etter aksjeloven kan samtykke bare nektes dersom det foreligger saklig grunn. Det var derfor ingen holdepunkter for at aksjene ikke kan overføres.

Mannen hadde ikke oppfylt sin opplysningsplikt

Det stilles strengere krav til å opplyse om ulike forhold i familierettslige avtaler, enn ved vanlige avtaler. Mannen hadde visst om en mulig emisjon i en periode på flere måneder, men likevel ikke informert sin kone. Ved å la være å informere om den mulige emisjonen har mannen forsømt sin opplysningsplikt overfor kona. Denne forsømmelsen var derimot ikke tilstrekklig for å kreve avtalen tilsidesatt.

Kona hadde også følt et sterkt press på å signere avtalen, og mente dette talte for at avtalen måtte falle bort. Høyesterett pekte på at hun hadde brukt 16 dager på underskrive avtalen. Hun hadde forhørt seg med familie og venner, og det var ikke uvanlig å føle press i slike situasjoner. Det presset kona hadde følt på ga ikke grunnlag for at avtalen skulle falle bort.

Avtalen hadde gitt kona huset, mens mannen hadde fått beholde aksjene. På tidspunktet når verdien ble beregnet fremstod avtalen ikke som urimelig, og det er den senere økningen som kona anfører gir et urimelig resultat.

Økning i verdier etter skjæringstidspunktet

Partene var i sin oppgjørsavtale enig om tidspunktet for når verdiene skal beregnes. Verdistigningen på aksjene kom først tre måneder senere. Høyesterett uttalte at hvor det er inngått en skifteavtale og verdiene er verdsatt i samsvar med loven, kan det at verdien endrer seg ikke gi grunnlag for å revidere avtalen.

Mannen vant frem og avtalen ble kjent gyldig. Han fikk beholde sine verdier knyttet til aksjene i selskapet.

Er du i en skilsmisse?

Skilsmisse- og separasjonssaker kan gi deg rett til fri rettshjelp. Da kan dine advokatkostander bli helt eller delvis dekket av staten. Hos Osloadvokatene får du en uforpliktene evaluering av din sak, og vi hjelper alle klienter med å undersøke om de har krav på fri rettshjelp.