Besteforeldres rett til samvær med barnebarn

---

I barneloven er utgangspunktet at bare foreldre har rett til samvær med barnet, og at besteforeldre har ikke har noen generell rett på samvær.

Begrensning eller fratakelse av foreldrenes rett til samvær kan bare begrunnes ut i fra hensynet til barnets beste.

Bestemmer om besteforeldrene skal få se barnebarn

Av barneloven § 30 følger foreldrenes omsorgsplikt for barnet. Omsorgsplikten omfatter foreldrenes rett til å bestemme hvem barnet skal være sammen med. Dette innebærer at foreldrene kan bestemme at besteforeldre ikke skal få se barnet.

Besteforeldre kan få fastlagt at de har rett til samvær 

Barneloven § 45 regulerer samværsrett for andre en foreldrene. Bestemmelsen angir at når den ene av foreldrene eller begge er døde, kan besteforeldrene kreve at retten fastsetter samværsrett med barnet. Besteforeldrene kan også kreve at retten fastsetter omfanget av samværsretten i en slik situasjon. Ved enighet mellom partene kan saken avgjøres av fylkesmannen istedenfor hos domstolene. I likhet med foreldretvister skal det avgjørende i slike saker være hensynet til barnets beste.

Når en av foreldrene ikke har rett til samvær med barnet

I en situasjon hvor en av foreldrene er nektet samværsrett med barnet, vil besteforeldrene til den forelderen som er nektet samvær få fastsatt samværsrett. Besteforeldrene har i et slikt tilfelle ikke rett til å kreve dette selv, men forelderen som fratas samværsretten kan fremme en subsidiær påstand om at det fastsettes samvær mellom barnet og besteforeldrene.

Når barnevernet har overtatt omsorgen for barnet

Gjennom barnevernloven er barnets besteforeldre gitt adgang til å fremme krav om samværsrett med barnet når barnevernet har overtatt omsorgen. I slike tilfeller er det altså ikke et krav at foreldrene er døde eller at en av foreldrene er nektet samvær. Også i slike saker vil det avgjørende være om samvær med besteforeldrene vil være til barnets beste.