Avbrudd i læretiden - krav på forlengelse?
Spørsmålet var om en lærling, som på grunn av sykdom fikk et avbrudd i læretiden på ca. syv måneder, i læretiden, hadde krav på tilsvarende forlengelse av læretiden i den samme bedriften.
Høyesterett konkluderte med at lærebedriften ikke var forpliktet til å forlenge læretiden.
Tidsbegrenset læreavtale – avbrudd i læretiden
En lærling under videregående opplæring i ambulansefaget hadde inngått en tidsbegrenset læreavtale og avtale om midlertidig ansettelse i et helseforetak. På grunn av langvarig sykdom fikk hun et avbrudd i læretiden på ca. syv måneder. Hun krevde å få en tilsvarende forlengelse av læretiden i den samme bedriften utover den tiden perioden som var avtalt. Lærebedriften anså imidlertid lære- og ansettelsesforholdet for å være opphørt og ønsket ikke å inngå noen ny avtale.
Lærlingen gikk etter dette til sak mot lærebedriften og krevde dom for å få fullføre læretiden og erstatning for sitt økonomiske tap.
Forpliktet til å forlenge læretiden?
Spørsmålet for Høyesterett var om lærebedriften var forpliktet til å la lærlingen få forlenget læretiden som følge av oppholdet i praksisen på grunn av sykdom.
Ved vurderingen av dette spørsmålet foretok Høyesterett først en tolkning av lærekontrakten. Det følger av opplæringslovens forskrifter at det ved læreavtale skal brukes en standard kontrakt som er utformet av departementet. Denne typen lærekontrakt var også benyttet i det aktuelle tilfellet. Lærekontrakten var avgrenset etter bestemte datoer og ikke ut i fra et bestemt antall måneder eller år. Høyesterett mente at dette tilsa at lærebedriften hadde rett til å anse læreforholdet som avsluttet etter denne datoen. Videre inneholdt ikke kontrakten noen regulering av retten til å kreve avtalen forlenget ved opphold som skyldtes langvarig sykdom. Etter dette anså Høyesterett det for å være klart at lærebedriften etter lærekontrakten ikke var forpliktet til å forlenge avtalen.
Opplæringslovens forskrifter
Høyesterett undersøkte videre om det fulgte av opplæringslovens forskrifter noen rett til å kreve læreavtalen forlenget ved avbrudd på grunn av sykdom. Dette ble besvart benektende.
Høyesterett konkluderte etter dette i dommens avsnitt 32 med at:
«Ansvaret for å finne ny læreplass i en situasjon som den foreliggende, eller for å tilby fullføring av utdannelsen i skole, ligger etter loven hos fylkeskommunen.»
Denne saken er av betydning for rekkevidden av lærebedrifters plikter overfor lærlinger ved langvarig sykdom. Den viser at læretiden hos en bedrift ikke er knyttet til at lærlingen har gjennomført den opplæring i en bedrift som er nødvendig for å kunne få fagbrev.