Hva gjør du hvis borettslaget nekter deg å ha hund?

---

Hunden er menneskets beste venn og for enkelte er en hund som et familiemedlem. Men hva gjør du hvis borettslaget du bor i vil nekte deg å ha hund?

Hva står i vedtektene/ordensreglene?

For at det skal være forbud mot hunder i et borettslag må dette være bestemt i borettslagets vedtekter/ordensreglene. Borettslaget står selv fritt til å bestemme om de ønsker at andelseierne skal ha mulighet til å ha dyr. Altså, hvis det ikke uttrykkelig står bestemt i vedtektene/ordensreglene at dyrehold er forbudt, kan ikke borettslaget nekte deg å ha hund.

Vedtektene/ordensreglene sier dyrehold er forbudt, er alt håp ute da?

Det enkle svaret på dette er nei. Borettslaget kan ikke under alle omstendigheter nekte deg dyrehold. Dette fremgår av burettslagslova § 5-11 fjerde ledd. Etter denne bestemmelsen må to vilkår være oppfylt for at du likevel skal kunne ha hund mot borettslagets vilje. For det første må det foreligge «gode grunner» som taler for at du skal kunne ha hund. For det andre må det ikke medføre «ulempe» for andre beboere. Hvis begge disse vilkårene er oppfylt kan du ha hund mot borettslagets vilje.

Hva er «gode grunner»?

Hva som er gode grunner til å ha hund må vurderes fra sak til sak. Det er helt klart at en blind person med behov for førerhund har «gode grunner» til å ha hund. Men grunnene trenger ikke være så tungtveiende før de kan oppfylle vilkårene. Det er i forarbeidene lagt til grunn at også sosiale og velferdsmessige hensyn kan være god grunn til å ha dyr. Det kan f.eks. være barns glede og berikelse av å vokse opp i et hjem med dyr. Også ensomme personer kan ha stor glede av en hund, noe som i enkelte tilfeller kan være tilstrekkelig som «gode grunner». I noen tilfeller vil også medisinsk personale anbefale at en person anskaffer seg dyr. En slik anbefaling vil også være av betydning.

Som det fremgår vil flere forhold kunne utgjøre «gode grunner», og et fasitsvar er dermed ikke mulig å gi. Osloadvokatene bistår deg gjerne med en vurdering av din sak.

Hva er «ulempe»?

Selv om det finnes gode grunner til skulle ha hund på tross av forbud i vedtektene/ordensreglene, må ikke hunden være til «ulempe» for andre beboere. Men hva ligger egentlig i «ulempe»? I rettspraksis er det lagt til grunn at ikke enhver ulempe kan være tilstrekkelig. Det er viktig å se sammenhengen mellom «gode grunner» og «ulemper». Hvis det er ekstra gode grunner for dyrehold, må de andre beboerne tåle større ulemper.

I slike saker vil «ulemper» ofte være støy, lukt, frykt for hund, allergi o.l. Det vil i den forbindelse være fint å kunne vise til at du har iverksatt konkrete tiltak for å minske ulempene til de andre beboerne.

Hva skjer hvis jeg nekter å kvitte meg med hunden min?

Hvis ikke vilkårene for å ha dyr er oppfylt, kan borettslaget gi deg pålegg om å selge din andel jf. burettslagslova § 5-22. For at dette skal kunne skje må det foreligge vesentlig mislighold fra din side. Hundehold i strid med vedtektene/ordensreglene kan utgjøre slikt vesentlig mislighold. Før du kan bli pålagt å selge din andel skal du ha fått skriftlig advarsel.

Trenger du bistand?

Har du fått beskjed om at du ikke får lov til å ha hund eller et annet husdyr? Vi kan bistå deg slik at du er sikret at en dyktig advokat på fagområdet står på din side i tvisten med borettslaget. Ta kontakt med oss i dag med din sak!

Innboforsikringen din kan dekke store deler av advokatkostnadene

I slike saker vil du vanligvis ha rettshjelpsdekning gjennom din innboforsikring. Det fungerer slik at du må betale en egenandel på kr. 4 000 og så 20% av advokatutgiftene etter det. Forsikringsselskapet vil dekke 80% av dine utgifter opp til kr. 100 000. Osloadvokatene ordner alt det praktiske med ditt forsikringsselskap.