Særlig stor eller uventet skade etter operasjon? Da kan du få pasientskadeerstatning

---

Hvis man lider tap som følge av svikt ved helsehjelp, har du krav på pasientskadeerstatning. Men visste du at du kan ha krav på erstatning selv om det ikke foreligger svikt ved helsehjelpen?

Hva er pasientskadeerstatning?

De aller fleste av oss kommer i kontakt med helsepersonell flere ganger i løpet av livet. Som pasient har du mange rettigheter i forhold til kvaliteten på behandlingen du har fått. Selv om de aller fleste får god behandling, hender det at noen er uheldige og blir utsatt for noe som ikke kan anses som forsvarlig helsehjelp. Disse personene har da krav på erstatning. Slike erstatningskrav skal rettes mot Norsk Pasientskadenemnda (NPE) som er et eget organ som kun arbeider med slike erstatningssaker. Det er gratis å søke om erstatning hos NPE.

Pasientskadeloven

Pasientskadeerstatning reguleres av pasientskadeloven. Særlig § 2 i denne loven er av stor betydning for om pasienten har krav på erstatning. Etter første ledd er det fem forskjellige grunnlag for pasientskadeerstatning (bokstavene a-e). Det mest brukte grunnlaget finner man i bokstav a som omhandler «svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes».

Etter annet ledd skal det i vurderingen av om det foreligger et erstatningsansvar «tas hensyn til de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten».

Erstatning uten svikt i helsehjelpen?

Selv om det ikke kan påvises noe svikt i helsehjelpen, kan en pasient som har lidt et tap som følge av mottatt helsehjelp, likevel ha krav på pasientskadeerstatning. Dette er regulert i pasientskadeloven § 2 tredje ledd. Dette er ment som en ganske snever regel og Høyesterett har lagt til grunn at den skal benyttes med forsiktighet og kun er ment som en sikkerhetsventil. Det er likevel flere tilfeller hvor pasienten har fått erstatning etter denne bestemmelsen, les om et konkret eksempel her.

Risiko som pasienten må akseptere

Dersom en pasient har fått en skade av behandlingen han eller hun har mottatt, har vedkommende krav på erstatning etter § 2 tredje ledd dersom skaden ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Skadens størrelse, skadens karakter, hvilken informasjon som ble gitt til pasienten før behandlingen og alvorlighetsgraden av sykdommen/skaden som behandles, er momenter som inngår i vurderingen. For at pasienten skal ha krav på erstatning må det være et misforhold mellom behandlingsskaden og den sykdommen/skaden som var utgangspunktet for kontakten med helsevesenet. Dette kommer frem i Høyesteretts dom HR-2017-2270-A, hvor det blir uttalt i avsnitt 35:

Ankemotparten har vist til at ordet «eller» i lovteksten betyr at særlig stor skade og særlig uventet skade er alternative vilkår. Det sentrale er imidlertid, som det fremgår av det jeg har sagt, at begge disse momentene inngår i helhetsvurderingen av om det foreligger et misforhold mellom skaden og pasientens sykdom, som dermed ligger utenfor det pasienten må akseptere.

Videre uttaler Høyesterett:

Risikoen må altså vurderes opp mot sykdommens alvorlighetsgrad. Er sykdommen livstruende, må man akseptere større risiko enn når den ikke er det. Der behandlingen er adekvat og nødvendig for å redde pasientens liv, vil skade som følge av behandlingen normalt anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere, jf. cellegiftdommen avsnitt 33.

Har du fått en skade etter å ha mottatt helsehjelp?

Da kan du ha krav på erstatning. Disse sakene er kan være vanskelige å få oversikt over fordi de ofte inneholder både intrikate medisinske og juridiske spørsmål. Osloadvokatene har lang erfaring med å arbeide med pasientskadeerstatningsaker. Vi bistår deg slik at din sak får best mulig behandling.