Osloadvokatene vant sak om styreansvar  

---

Osloadvokatene vant nylig en sak som omhandlet styrets personlige ansvar for betalingsforpliktelser på vegne av et aksjeselskap.

Skulle ha 150 000 i erstatning

En kvinne ble høsten 2012 ansatt i et enkeltpersonforetak. I januar 2013 ble kvinnen sagt opp og anla arbeidsrettssak mot arbeidsgiveren. Underveis i saken ble også arbeidsgiverens aksjeselskap trukket inn uten at noen hadde innvendinger mot det. Saken ble bragt inn for tingretten, hvor partene ble enige om at aksjeselskapet skulle utbetale kr. 90 000 i tapt arbeidsinntekt samt kr. 60 000 i oppreisning. Totalt skulle derfor kvinnen få utbetalt kr. 150 000 som skulle betales i mange avdrag utover vinteren og våren 2014.

Fikk aldri pengene

Kvinnen fikk aldri noen av pengene som aksjeselskapet hadde forpliktet seg til å betale. Kvinnen begjærte derfor utlegg, men i utleggforretningen ble det ikke funnet verdier eller ytelser som var egnet for utlegg. Kvinnen begjærte derfor selskapet konkurs høsten 2014. Det ble ikke avdekket aktiva i selskapet og boet ble avsluttet uten utbetaling til kvinnen.

Krevde at styret var personlig erstatningsansvarlige

Kvinnen innga forliksklage i mars 2017 med krav om at daglig leder og styret var personlig ansvarlige for beløpet. Saksøkte innga tilsvar ved deres advokat. Forliksrådet behandlet saken og besluttet den innstilt som for komplisert. Kvinnen tok derfor ut stevning for tingretten. Denne led av mangler og kvinnen fikk pålegg om å rette disse.

Kontaktet Osloadvokatene

Kvinnen tok derfor kontakt med Osloadvokatene. Osloadvokatene sendte deretter rettet stevning/prosesskriv til tingretten. På vegne av kvinnen krevde Osloadvokatene hele beløpet på 150 000 utbetalt, samt inndrivingskostnader og sakskostnader.

Erstatningsansvar for styret og daglig leder

Utgangspunktet er at et aksjeselskap er en selvstendig økonomisk enhet hvor dets kreditorer bare kan søke dekning i selskapets aktiva. Derfor vil aksjonærer, styre eller daglig leder ikke være personlig erstatningsansvarlige i normale tilfeller. Fra dette utgangspunktet gjør aksjeloven § 17-1 unntak. Etter denne bestemmelsen kan styret, daglig leder m.fl. være personlig erstatningsansvarlig for skade som er påført en annen forsettlig eller uaktsomt.

Var klar over at de ikke kunne betale

Retten trakk frem at bostyreren i aksjeselskapets konkursbo antok i innberetningen at «selskapet kan ha vært insolvent allerede da selskapet ble tatt inn som part i rettsforliket istedenfor enkeltpersonforetaket». Tingretten la også vekt på at arbeidsgiver før forliket ble inngått hadde beskrevet konkurransen som hard. På tidspunktet forliket ble inngått var arbeidsgiver i ferd med å opprette et nytt aksjeselskap som skulle arbeide med omtrent det samme som det første. Tingretten la til grunn at dette nye selskapet ytterligere ville øke konkurransen. Om betalingsforpliktelsen uttalte tingretten:

Slik saken er belyst for retten, finnes det lite sannsynlig at Selskapets økonomiske situasjon da rettsforliket ble inngått var slik at det var grunn til å tro at Selskapet hadde eller ville få midler som satt det i stand til å betale de avtalte kr 50.000 som etter forliket skulle betales i løpet av 2013 eller de ytterligere kr 100.000 som skulle betales frem til oktober 2014.

Opptrådte uaktsomt

Retten mente at arbeidsgiver i kraft av å eie og lede selskapet var nærmest til å ha oversikt over selskapets økonomiske situasjon. Det var derfor minst uaktsomt å inngå en betalingsforpliktelse som selskapet hadde liten eller ingen mulighet til å innfri. Videre mente retten at det forelå en skjerpet aktsomhetsplikt siden arbeidsgiver i rettsforliket overførte ansvaret fra enkeltpersonforetaket, altså fra seg selv personlig, til et aksjeselskap med begrenset ansvar.

Måtte betale erstatning personlig

Retten kom til at saksøkte ikke kunne ha noen berettiget forventning om at aksjeselskapet ville være i stand til å oppfylle dette. Når de i tillegg i det minste opptrådte uaktsomt i så måte, kunne de holdes erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1. Motparten mente at det var grunnlag for å lempe ansvaret etter § 17-2 fordi kvinnen hadde bidratt til at tapet oppstod ved å begjære selskapet konkurs. Dette grunnlaget mente retten ikke kunne føre frem. Det var derfor ikke grunnlag for å lempe ansvaret.

Fikk nesten 300 000

Med hjelp fra Osloadvokatene fikk kvinnen hele beløpet på kr. 150 000 som var avtalt ved rettsforliket i 2013. I tillegg fikk hun tilkjent omtrent kr. 15 000 i inndrivelseskostnader. Motparten ble også dømt til å betale kvinnens sakskostnader med nesten kr. 130 000.