Fikk erstatning selv om den mistenkte ble frikjent


I en sak som gjaldt voldsutøvelse natt til 1. januar 2016 ble den tiltalte frikjent av lagmannsretten. Den tiltalte ble likevel dømt til å betale erstatning og oppreisning til den fornærmede.

Ble slått i ansiktet

Fornærmede, en ung mann, feiret nyttårsaften på Haukeliseter i Vinje. Omtrent kl. 00:30 ble han slått med knyttet neve av en for ham ukjent gjerningsperson utenfor et utested. Slaget var hardt og medførte at mannen brakk underkjeven på begge sider. Etter angrepet løp gjerningsmannen fra stedet, forfulgt av sikkerhetsvakter som jobbet på utestedet. Han klarte å komme seg til en ventende bil og rømte i den.

Ble dømt i tingretten

Saken ble anmeldt og politiet fant den personen de mente var gjerningspersonen. Det ble reist tiltale og tiltalte ble dømt i tingretten til fengsel i fem måneder, samt å betale erstatning og oppreisning til fornærmede. Tiltalte anket saken inn til lagmannsretten.

Lagmannsretten frikjente mannen

Lagmannsretten mente, i motsetning til tingretten, at tiltalte måtte frifinnes. Det var for lagmannsretten ført noen nye vitner. Disse vitnene uttalte seg noe sprikende. Sett hen til det strenge beviskravet i straffesaker, kom lagmannsretten til at det ikke var hevet over rimelig tvil at tiltalte var gjerningsmannen.

Kan få erstatning likevel

Selv om tiltalte blir frikjent kan han likevel bli dømt til å måtte betale erstatning og oppreisning til fornærmede. Dette kan virke merkelig siden tiltalte per definisjon er uskyldig. Årsaken er at det er forskjellige beviskrav i straffesaker enn i sivile saker. I straffesaker skal enhver rimelig tvil komme tiltalte til gode. Det vil si at sannsynligheten for at tiltalte har begått handlingen må være tilnærmet 100% for å kunne bli dømt. I sivile krav kreves det vanligvis bare vanlig sannsynlighetsovervekt. Det vil si at det må være 51% sannsynlig eller mer for at man skal legge et bestemt faktum til grunn. I slike saker vil erstatning og oppreisning til fornærmede være et sivilt krav som avgjøres samtidig med det strafferettslige kravet.

Voldtektssak ble henlagt – kvinnen fikk erstatning allikevel

Voldtektssak ble henlagt – kvinnen fikk erstatning allikevel

Kvinnen hadde ikke hadde søkt om erstatning fordi en voldtektssak var henlagt. Bistanden resulterte i erstatning på over 700 000 kroner.

osloadvokatene.no/erstatning/voldsoffererstatning/voldtektssak-henlagt-erstatning/

Problematisk i forhold til Grunnloven og EMK?

Lagmannsretten tok opp spørsmålet om det ville stride mot «uskyldspresumsjonen» i Grunnloven § 96 andre ledd og EMK artikkel 6 nr. 2 hvis en person som er frifunnet for straff blir dømt til å betale erstatning til fornærmede. Disse bestemmelsene sier at alle har rett til å bli ansett som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Ved å bli dømt til å betale erstatning kan det oppfattes som at man likevel er skyldig.

Lagmannsretten viste til flere avgjørelser fra Høyesterett som sier at det er sikker rett at en person kan dømmes til å betale erstatning selv om han er frifunnet for straffansvar. Dette forutsetter, ifølge Høyesteretts ankeutvalg, at retten klarer å gi en tilstrekkelig dekkende begrunnelse for avgjørelsen av det sivile kravet, uten at dette kan oppfattes dit hen at det rokker ved konklusjonen i den frifinnende straffedommen.

Flertallet mente fornærmede hadde krav på erstatning

Lagmannsretten delte seg i spørsmålet om fornærmede hadde krav på erstatning og oppreisning fra tiltalte. Flertallet kom til at tiltalte måtte dømmes til å betale erstatning. Om dette uttalte retten:

Lagmannsrettens flertall (…) har kommet til at [tiltalte] må dømmes til å betale oppreisning til [fornærmede]. Flertallet har som medlemmer av den samlede rett, funnet at man ikke kan se bort fra som hevet over rimelig tvil, at det ikke var [tiltalte] som skadet [fornærmede], men har etter en samlet bevisvurdering blitt stående ved at det er en klar sannsynlighetsovervekt for at så var tilfelle.

Fikk nesten 30 000 i erstatning

Lagmannsrettens flertall var enig med tingretten når det gjaldt utmålingen av erstatning. For det første ble den tiltalte dømt til å betale for det økonomiske tapet fornærmede hadde hatt. Dette var på drøye 3 000 kroner. I tillegg mente lagmannsretten at fornærmede hadde krav på kr. 25 000 som oppreisning. Det ble lagt til grunn at skaden var svært smertefull og at han fremdeles to år etter hendelsen hadde noe plager.

Fri rettshjelp i slike saker

I saker med erstatningskrav mot gjerningsmann har du krav på fri rettshjelp. Det betyr at staten dekker dine nødvendige advokatutgifter i forbindelse med å gjøre ditt krav gjeldene. I enkelte tilfeller kan du også ha krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Osloadvokatene har lang erfaring med slike erstatningssaker og hjelper deg gjerne. Kontakt oss i dag!


Relaterte artikler