Mor fikk foreldreansvaret alene
Foreldre som var gift eller bodde sammen da barnet ble født deler foreldreansvaret, også etter et samlivsbrudd. Det krever «særlige grunner» for å frata foreldreansvaret.
Hovedregelen er altså at foreldreansvaret skal være delt. Skal foreldreansvaret ligge hos bare den ene forelderen krever dette avtale eller dom. Også domstolene tar utgangspunkt i at foreldreansvaret skal være delt med mindre særlige grunner tilsier at den ene av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene.
Barnets beste
Avgjørelser om foreldreansvar skal avgjøres ut fra hva som er til barnets beste. Det er gjerne når det er et vanskelig samarbeidsklima mellom foreldrene at det vil være aktuelt å få dom på at foreldreansvaret ikke skal være delt. Dersom domstolen kommer til at særlige grunner tilsier at bare den ene av foreldrene skal ha foreldreansvaret er det den av foreldrene barnet bor hos som vil få foreldreansvaret.
Problematiske personlighetstrekk
I slutten av september tok Gulating lagmannsrett stilling til spørsmål om foreldreansvar og samvær i en sak hvor konfliktnivået mellom foreldrene var særlig høyt. Retten viste til at de vanskelige samarbeidsforholdene i hovedsak skyldtes personlighetstrekk hos far.
Barnets mening var avgjørende da mor og far ble enige
Barnets mening var avgjørende da mor og far ble enige
Barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Når barnet er fylt 12 år skal barnets mening tillegges stor vekt.
Delt foreldreansvar kunne skade barnet
Sakkyndig i saken hadde konkludert far væremåte overfor mor gjorde samarbeid mellom foreldrene umulig. Retten viste til den sakkyndiges konklusjon og mente at det å tvinge mor til å samarbeide på sikt kunne gå utover hennes muligheter til å gi barnet den oppfølgingen det hadde behov for. Det var også fare for at far ville misbruke felles foreldreansvar for å ramme mor. Resultatet ble at mor fikk foreldreansvaret alene.
Samvær med beskyttet tilsyn
I spørsmålet om samvær konkluderte retten med at samvær burde gjennomføres med beskyttet tilsyn. Samværet ble satt til 3 timer, 5 ganger i året.
Kunne skade barnets utvikling
Hensynet til barnets beste var avgjørende for både avgjørelsen om at mor fikk foreldreansvar og at samvær med far skulle være under beskyttet tilsyn. Barnet hadde store utfordringer og behov for tett oppfølging. Det var barnets mor som til nå hadde stått for oppfølgingen, dette tilsa at mor fikk foreldreansvaret alene. Samtidig var det fare for at fars truende væremåte og manglende impulskontroll ville skade barnets utvikling.
Denne avgjørelsen illustrerer hva som legges i uttrykket «særlige grunner». Det skal forholdsvis mye til å frata noen foreldreansvaret, men barnets beste kan være et tungtveiende argument.