Kan arbeidsgiver foreta lønnstrekk etter en feilutbetaling?

---

Lønnstrekk som kommer uten forvarsel og/eller uten at arbeidstakeren har gjort noe galt blir sjelden godt mottatt av den ansatte. Ved feilutbetaling av lønn viser gjerne arbeidsgiveren til en standardklausul i arbeidskontrakten når det gjøres lønnstrekk.

Utbredt klausul

I arbeidsavtaler er det vanlig å avtale at arbeidsgiveren kan holde tilbake lønn ved neste lønnsutbetaling dersom det er gjort en feilutbetaling. I arbeidsavtalen formuleres det gjerne slik som dette: «ved feil utbetalt lønn kan lønnsutbetaler foreta nødvendige justeringer neste lønningsdag».

Lønnstrekk er i utgangspunktet forbudt

Men gir en slik generell forhåndsavtale arbeidsgiveren egentlig rett til å gjøre et unntak fra arbeidsmiljølovens klare utgangspunkt? Arbeidsmiljøloven § 14-15 angir 6 tilfeller hvor det kan gjøres trekk i lønn og feriepenger. Det kan blant annet gjøre strekk «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale». Det er dermed ingen tvil om at det kan inngås en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidsgivers rett til å foreta trekk i lønn.

Spørsmålet er om en generell forhåndsavtale i arbeidskontrakten er tilstrekkelig til å si at arbeidsgivers rett til lønnstrekk på «forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale».

Ujevnt styrkeforhold

Lovens formål taler imot at dette skal være tilstrekkelig. Arbeidsmiljøloven skal verne om arbeidstakerens rettigheter, og retten til lønn er en helt sentral rettighet. Arbeidsgiveren vil som regel alltid være den sterke parten i en arbeidsavtale. Loven skal utjevne styrkeforholdet mellom partene i arbeidsavtalen. Hvis forhåndsavtaler om trekk tillates vil forbudet mot lønnstrekk kunne undergraves.

Kommune foretok lønnstrekk

Sivilombudsmannen har flere ganger uttalt seg om forhåndsavtaler om lønnstrekk, senest 08.08.2017. Bakgrunnen for denne uttalelsen var at en kommune hadde foretatt trekk i lønn, uten forvarsel, etter at de ble oppmerksomme på feilutbetaling av lønn litt under ett år tidligere. Sivilombudsmannen viste til sine tidligere uttalelser og påpekte at en forhåndsavtale ikke ga et holdbart rettslig grunnlag for trekk i lønn. Det ble også vist til uttalelser fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Departementet var også enige i at generelle standardklausuler ikke kunne danne grunnlag for trekk i lønn.

Like lite som en standardklausul i arbeidsavtalen som generelt slår fast at det skal være adgang til å foreta trekk i lønn ved feilutbetalinger kan gi gyldig grunnlag for trekk i lønn, vil en slik standardklausul alene kunne anses som tilstrekkelig rettslig grunnlag for et tilbakesøkingskrav.

Kravet må erkjennes av arbeidstakeren

For at arbeidsgiver som har utbetalt lønn i god tro skal kunne foreta lønnstrekk må arbeidstakeren erkjenne at arbeidsgiveren har et krav. Hvorvidt arbeidsgiveren har et krav om tilbakebetaling må løses av den ulovfestede læren om condictio indebiti. Hvert tilfelle må vurderes konkret. To hensyn står mot hverandre. Hensynet til mottakeren, som mottar pengebeløpet i god tro. Og hensynet til den som har foretatt feilutbetalingen – ettersom betalingen skyldes en feil bør den kunne korrigeres. Hvis arbeidsgiveren burde oppdaget feilen kan det fremstå som lite rimelig at feilen skal gå ut over arbeidstakeren.

Det kreves uomtvistelig samtykke før det kan foretas trekk i arbeidstakers lønn

Uomtvistelig samtykke

Det må altså inngås en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker før det kan foretas lønnstrekk. Avtalen må gjøre det klart at begge parter forstår hva trekket gjelder. Denne avtalen har virkning som en erkjennelse av arbeidsgiverens krav og som samtykke til at det foretas lønnstrekk for å dekke kravet. Sivilombudsmannen uttaler at slike avtaler må inngås etter feilutbetalingen har skjedd.