Årsakssammenheng mellom skaden og økonomisk tap

---

I personskadesaker stilles det krav til adekvat årsakssammenheng mellom skaden og økonomisk tap. Det er betingelseslæren som gjelder med hensyn til en slik årsakssammenheng.

Fikk ikke medhold i kravet

I en dom som ble behandlet av Borgarting lagmannsrett i 2016 fikk en mann ikke medhold i sitt krav om å få dekket inntektstapet fullt ut etter en arbeidsulykke. Etter skadene han ble pådratt i arbeid i Norge klarte han ikke å fortsette som tømmerhogger og fikk istedet en kontorjobb i Polen. I det han flyttet til Polen oppstod det større tap enn det ville ha vært dersom han hadde fortsatt med å bo i Norge.

Lagmannsretten sammenfatter årsakskravet slik;

«Når det foreligger flere samvirkende skadeårsaker, vil den som tidsmessig inntrer først, kunne være «disponerende», mens en senere årsak vil kunne fremtre som den «utløsende». Såfremt den «disponerende» skadeårsaken er nødvendig for å fremkalle skaden, vil også den kunne være ansvarsbetingende, jf. Rt-1992-64 (P-pilledom II) på side 70.

Hovedregelen er at ansvar knyttes til alle nødvendige betingelser, se blant annet Rt-2000-915 (Dispril-dommen) på side 923. Dette gjelder imidlertid ikke unntaksfritt. Ulykken må i forhold til de øvrige faktorene fremstå som et «så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den», se blant annet Rt-2001-320. Det oppstilles ikke her et strengt vesentlighetskrav. I Rt-2000-418 ble det i prinsippet knyttet ansvar til et trafikkuhell da det ikke kunne «ansees som en helt uvesentlig årsak».

Forsikringsselskkapet påbropte seg flyttingen som en; «såkalt «avskjærende årsak» (novus actus interveniens). Begrepet sikter til at årsakskjeden brytes ved at en ny årsak virker inn på hendelsesforløpet.»

Adekvanskriteriet

Retten fant imidlertid det riktig å vurdere saken i tråd med ordlyden i P-pilledom II og ikke minst adekvanskriteriet, der adekvans betyr at tapet ikke må være for fjernt og avledet;

«Spørsmålet i saken her er dermed om skaden – sett i forhold til flyttingen – fremstår som et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar for tapet til den.»

«Etter lagmannsrettens syn står vi overfor et hendelsesforløp som for en vesentlig del skyldes selve flyttingen til Polen. I det perspektivet kan skaden, som utløste det videre hendelsesforløpet, likevel ikke anses som en helt uvesentlig årsak. Det er mer naturlig å se hendelsesforløpet som så uvanlig og tapet som så avledet i forhold til skaden, at det ikke er rimelig å pålegge forsikringsselskapet fullt erstatningsansvar for dette. Det vises her til at A har vært i 100 % arbeid i Polen siden sykepengeperioden gikk ut.

Etter lagmannsrettens syn er den fulle reduksjonen i inntekt som oppsto for A da han flyttet tilbake til Polen og gjenopptok sin gamle jobb, for avledet fra skaden til at det kan kreves dekket i det fulle av If. At A valgte å reise tilbake til Polen i stedet for å avvente behandlingen av søknaden om rehabiliteringspenger, er han nærmest til å bære risikoen for. Søknaden ble avslått under henvisning til at han hadde flyttet til Polen.

Under vurderingen av om A likevel skal tilkjennes erstatning for deler av sitt krav, ser lagmannsretten hen til hva som mest sannsynlig hadde vært situasjonen dersom A ikke hadde flyttet.»

Måtte erstatte stipulert tap

Forsikringsselskapet ble pålagt erstatningsansvar for tapet han ville ha hatt dersom han hadde fortsatt med å bo i Norge. Han fikk altså erstattet et stipulert tap, fremfor det faktiske tapet vedkommende hadde ved å flytte til Polen etter skaden.

Utmåling av erstatning etter en yrkesskade eller en personskade etter trafikkulykke kan være problematisk. Dette er kjernen av advokatens oppgaver. Dersom du har pådratt deg en personskade som nevnt her, ta kontakt med oss for vurdering av erstatning.