Hopp til innhold
Jordskifte

Veirett

Hva du har rett til, hvem som vedlikeholder veien, og når den kan legges om

  • Saker om veirett, vedlikehold og omlegging
  • Vi sjekker forsikringen din først
  • Ingen kostnad før vi er enige om et oppdrag

Vil grunneieren stenge veien, eller er dere uenige om hvem som skal betale for den?

Kanskje har det kommet en ny eier på gården, og plutselig står det en bom over veien du har kjørt i 40 år. Kanskje vil naboen at du betaler halve brøytingen, eller du vil flytte veien som går rett forbi terrassen din. Veirett er en av de vanligste og mest betente nabosakene, særlig for hytter.

Veirett betyr at du har rett til å bruke en vei over en annens eiendom for å komme fram til din egen. Det er en servitutt, altså en rett på en annens grunn. Retten kan bygge på en skriftlig avtale, men også på langvarig bruk. Hva du kan bruke veien til, hvem som skal vedlikeholde den, og om den kan flyttes, følger av servituttloven, veglova og avtalen dere har.

Det viktigste om veirett

✔ Veiretten følger eiendommen
En veirett til en hytte eller bolig faller som regel ikke bort fordi grunneieren selger. Den nye eieren må respektere den.

 

✔ Bruken kan utvikle seg
En vei som en gang ble brukt med hest, kan i dag brukes med bil, så lenge det er i tråd med tida og tilhøva.

 

✔ Vedlikeholdet deles etter bruk
Har flere rett til veien, betaler hver etter hvor mye de bruker den, om ikke annet er avtalt.

 

✔ Veien kan legges om
Den som ønsker det, kan kreve veien flyttet hvis den nye er minst like god, og betaler da selv.

Hvordan oppstår en veirett?

De fleste veiretter er gamle, og mange er aldri skrevet ned. Det betyr ikke at de ikke gjelder. En veirett kan oppstå på flere måter:

  • Skriftlig avtale, ofte tinglyst på eiendommen. Det er den tryggeste formen.
  • Muntlig eller stilltiende avtale. Har grunneieren i mange år godtatt at du bruker veien som adkomst, kan domstolene se det som en avtale som også binder nye eiere.
  • Hevd. Har du og tidligere eiere brukt veien i 20 år som om dere hadde rett til det, i aktsom god tro, kan veiretten være vunnet ved hevd. For bruk som ikke synes i terrenget, er tiden 50 år, men ikke for nødvendig vei.
  • Alders tids bruk. En regel som ikke står i loven, men som kan gi rett etter svært lang tids bruk.

Har du ingen rett, men trenger veien, kan jordskifteretten gi deg veirett over en annens eiendom mot vederlag, når det er klart at det er mer til nytte enn skade. Det samme gjelder rett til å bygge en ny vei.

Gråsonen er ofte forskjellen på en rett og bruk grunneieren bare har tolerert. Har du kjørt der fordi naboen var hyggelig, og han kunne sagt nei når som helst, gir det som regel ingen rett. Les mer om hevd.

Slik avklarer du en veirett

Mange tvister om vei kan løses når begge ser de samme dokumentene.

  1. Først
  2. 01Sjekk grunnboken

    Se om veiretten er tinglyst på eiendommen veien går over.

  3. 02Finn historikken

    Gamle avtaler, kart, flyfoto og hvem som har brukt veien, og hvordan.

  4. Deretter
  5. 03Skriv en avtale

    Bruk, vedlikehold og brøyting. Tinglys den.

  6. Hvis dere ikke blir enige
  7. 04Jordskifteretten

    Kan avgjøre om veiretten finnes, hva den omfatter, fordele vedlikeholdet og flytte veien.

Advokatens råd

Har du en muntlig avtale om veien, få den skrevet ned og tinglyst mens dere er enige. Det er den billigste forsikringen du kan kjøpe mot en konflikt når en av eiendommene selges.

Står det en bom over veien, ikke fjern den selv. Si fra skriftlig, og få saken avklart.

Faller veiretten bort når eiendommen selges?

Som regel ikke. En veirett som hører til en eiendom, følger eiendommen og gjelder også overfor nye eiere av veigrunnen. Det er derfor en ny grunneier sjelden kan stenge en vei som har vært brukt i mange år.

Er veiretten tinglyst, er du godt beskyttet. Er den ikke tinglyst, kan en kjøper i verste fall slippe å respektere den, men bare hvis han verken visste eller burde ha visst om den. En synlig vei som er i bruk, gjør det vanskelig for kjøperen å si at han var i god tro. Har veiretten i tillegg vært brukt i 20 år uten innsigelser, er den beskyttet mot nye eiere også uten tinglysing.

En personlig veirett, som bare er gitt til deg og ikke til eiendommen, er annerledes. Den følger ikke med hvis du selger.

Et eksempel fra praksis

En ny grunneier ville stoppe flere hytteeiere fra å kjøre på en vei gjennom tunet hennes. Hytteeierne hadde kjørt der i 40 til 50 år, og det var den eneste adkomsten. Jordskifteretten og lagmannsretten kom til at hytteeierne hadde veirett med bil. Lagmannsretten mente retten bygde på en stilltiende avtale med den tidligere eieren, og at den var like bindende for den nye. Grunneieren måtte også betale sakskostnadene.

Les saken: Hadde veirett frem til hytta →

Hva kan du bruke veien til?

Det er sjelden uenigheten handler om at veiretten finnes. Oftere handler den om hva den omfatter. Har du rett til å kjøre bil, eller bare å gå? Kan du parkere, kjøre med lastebil når du bygger, eller la leietakere bruke veien?

Utgangspunktet er hva som er avtalt, eller hvordan veien har vært brukt. Men loven sier at bruken kan utvikle seg i tråd med tida og tilhøva. En vei som ble gitt for hest og kjerre, kan i dag ofte brukes med bil, fordi det er slik folk kommer seg fram nå. I en sak for lagmannsretten hadde en eiendom hatt rett til hest og kjerre siden 1949. Retten kom til at retten nå omfattet nyttekjøring med bil og mindre maskiner til vedlikehold, men ikke daglig bilkjøring eller parkering.

Både du og grunneieren må bruke rettighetene på en måte som ikke er urimelig eller unødvendig til skade for den andre. Du kan ikke øke trafikken kraftig, for eksempel ved å dele opp hyttetomten i mange nye tomter, uten at det kan bli et spørsmål om du går utover retten. Og grunneieren kan ikke stenge med bom eller parkere slik at veien blir vanskelig å bruke.

Hvem skal vedlikeholde og brøyte veien?

Når flere bruker en privat vei som felles adkomst, skal alle som har rett til veien, holde den i forsvarlig stand. Kostnaden fordeles etter hvor mye hver enkelt bruker veien, om ikke annet er avtalt. Den som har fast bolig og kjører daglig, betaler normalt mer enn den som bruker hytta noen helger i året. Det samme gjelder utbedring av veien. Plikten kan oppfylles med arbeid, materialer eller penger.

Alle som har denne plikten, utgjør etter loven et veglag. Veglaget møtes minst en gang i året, tar avgjørelser med flertall og fastsetter hva hver skal betale. Det kan også bestemme at arbeid skal gjøres for regningen til den som ikke gjør sin del.

Blir dere ikke enige om fordelingen, kan hver av dere be jordskifteretten om å avgjøre den. Etter fem år kan fordelingen tas opp på nytt. Brøyting regnes ofte som en del av driften av veien, men har grunneieren brøytet frivillig i mange år, betyr ikke det at han har plikt til å fortsette.

SituasjonHva gjelder som regel?
Ny grunneier vil stenge veien du har brukt i mange årVeiretten følger eiendommen og gjelder også overfor ny eier
Veiretten ble gitt for hest og kjerreKan omfatte bil i dag, hvis det er i tråd med tida og tilhøva
Naboen krever at du betaler halve vedlikeholdetKostnaden fordeles etter bruk. Jordskifteretten kan avgjøre fordelingen
Veien går rett forbi terrassen dinDu kan kreve den flyttet hvis den nye er minst like god, og du betaler
Du trenger vei, men har ingen rettJordskifteretten kan gi veirett mot vederlag hvis nytten klart er større enn skaden
Veiretten er ikke tinglyst, og eiendommen selgesGjelder som regel likevel hvis veien er synlig, eller har vært brukt i 20 år

Dette bør en avtale om veirett inneholde

Hvem retten gjelder for: Hvilken eiendom som har retten, og over hvilken eiendom veien går, med gårds- og bruksnummer.

 

Hvor veien går: Traseen tegnet inn på et kart, og bredden.

 

Hva veien kan brukes til: Gange, bil, nyttekjøring, parkering, og om retten gjelder ved utleie eller deling av tomten.

 

Vedlikehold og brøyting: Hvem gjør hva, og hvordan kostnadene fordeles.

 

Vederlag: Om det skal betales noe for retten, en gang eller hvert år.

 

Tinglysing: At avtalen skal tinglyses på eiendommen veien går over.

Kan veien legges om?

Ja. Både grunneieren og den som har veiretten, kan kreve at veien flyttes eller at bruken fastlegges nærmere. Det er servituttloven som gir denne muligheten, og jordskifteretten som avgjør saken hvis dere ikke blir enige.

Hovedregelen er at den som ønsker omleggingen, kan få den hvis den nye veien er minst like god for den andre, og ingen avgjørende grunn taler mot. Den som krever omleggingen, betaler selv. Er omleggingen til fordel for begge, kan kostnaden deles.

Er det mye om å gjøre for den ene, og fordelen for ham er mye større enn ulempen for den andre, kan veien flyttes selv om den nye blir litt dårligere. Da må den som får det bedre, betale et mellomlegg i jord, rettigheter eller penger. I helt spesielle tilfeller, der retten er klart til mer skade enn nytte, kan grunneieren få den opphevet mot full erstatning.

Er veien flyttet ved en avgjørelse, kan den som regel ikke kreves flyttet igjen før det har gått 20 år.

Er du grunneier?

Går det en vei over eiendommen din som andre har rett til å bruke, kan du ikke stenge den eller gjøre den vanskeligere å bruke. Men du har også rettigheter. Du kan kreve at veien brukes slik retten er ment, og ikke mer. Du kan be om at de som bruker veien, tar sin del av vedlikeholdet. Og du kan kreve veien flyttet hvis den går for tett på huset ditt, så lenge den nye blir like god.

I en sak vi førte for en grunneier gikk veien tett forbi gårdstunet. Trafikken hadde økt, og det hadde vært innbrudd i fjøset. Naboen ville ikke at veien skulle flyttes, men retten ga grunneieren medhold i at den kunne legges om. Les saken: Osloadvokatene vant i tvist om veirett.

Bruker noen veien i strid med retten over lang tid, og fortsetter etter advarsler, kan retten i alvorlige tilfeller oppheves mot erstatning.

Hva koster det å få hjelp?

Det koster ingenting å ta kontakt. I en tvist om vei kan rettshjelpen i hus- eller hytteforsikringen ofte dekke en stor del av advokatutgiftene, opp til et maksimumsbeløp. Vi sjekker forsikringen din før vi starter, og tar oss av søknaden.

Slik kan vi hjelpe

Vi finner ut om du har veirett og hva den omfatter, ut fra grunnboken, gamle avtaler og hvordan veien har vært brukt. Vi skriver avtaler om bruk, vedlikehold og brøyting og sørger for at de blir tinglyst. Blir dere ikke enige, fører vi saken for jordskifteretten, både om veiretten finnes, hvordan vedlikeholdet skal fordeles, og om veien skal flyttes.

I saker om vei er det lettest å finne en løsning før noen har satt opp en bom. Ta gjerne kontakt tidlig.

Denne artikkelen er skrevet av

Heidi Kristin Åsvang Advokat/Partner

Spørsmål og svar om veirett

  • Det koster ingenting å ta kontakt. Rettshjelpen i hus- eller hytteforsikringen dekker ofte en stor del av kostnadene i en tvist om vei. Vi sjekker forsikringen din først.

  • Ikke slik at du ikke får brukt veien du har rett til. En bom med nøkkel til alle som har veirett kan være greit, men grunneieren kan ikke stenge deg ute.

  • Har du rett til veien, må du som regel bidra til vedlikeholdet etter hvor mye du bruker den. Blir dere ikke enige, kan jordskifteretten fordele kostnadene.

  • Ofte ja. En veirett kan bygge på avtale, hevd eller langvarig bruk. Er veien synlig og i bruk, vil en ny eier som regel ikke kunne se bort fra den.

  • Ofte ja. Bruken kan utvikle seg i tråd med tida og tilhøva. Men det betyr ikke nødvendigvis daglig kjøring eller parkering.

  • Jordskifteretten avgjør om en veirett finnes, hva den omfatter, hvordan vedlikeholdet fordeles, og om veien skal flyttes. Den kan også gi ny veirett mot vederlag.

Er du uenig med noen om en vei?

Fortell kort hva saken gjelder. En eiendomsadvokat tar kontakt og sier hva du kan gjøre.

Heidi Kristin Åsvang Advokat/Partner
Kontakt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss.

Maks filstørrelse: 10MB