Beredskapsvakt
Hjemmevakt eller bakvakt? Her ser du hvor mye som regnes som arbeidstid.

Beredskapsvakt: regnes det som arbeidstid?
Du har «vakt» fra hjemmet og må kunne rykke ut, men vet ikke om timene teller som arbeidstid, gir lønn eller påvirker hviletiden din.
Svaret avhenger av hvor du må være, hvor fort du må rykke ut, og hva som står i avtalene dine.
Det viktigste om beredskapsvakt
✔ Vakt på arbeidsstedet er arbeidstid
Må du være på jobben, regnes tiden som hovedregel som arbeidstid.
✔ Hjemmevakt teller minst 1/7
Minst en sjuendedel av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden.
✔ Tyngre vakt kan gi mer
Jo mer belastende ordningen er, jo større andel kan regnes med.
✔ Betalingen følger av avtalene
Lønn for vakten står i arbeidsavtalen og tariffavtalen, ikke i loven.
Hva er beredskapsvakt?
Beredskapsvakt betyr at du står klar til å jobbe hvis det oppstår et behov, uten at du nødvendigvis jobber hele tiden. Du har plikt til å være tilgjengelig, men arbeidet skjer bare når du blir kalt ut.
Ifølge arbeidsmiljøloven er det to former: vakt på arbeidsstedet, der du må være fysisk til stede, og vakt utenfor arbeidsstedet, ofte kalt hjemmevakt. Hvor fritt du kan bruke tiden, styrer i stor grad hvordan vakten skal telle.
Vakt på arbeidsstedet
Må du oppholde deg på arbeidsplassen, regnes tiden som hovedregel som arbeidstid, selv om du i perioder ikke har oppgaver. Du kan ikke disponere tiden fritt, og du er til arbeidsgivers disposisjon.
For arbeid som er særlig passivt, kan Arbeidstilsynet samtykke i at den alminnelige arbeidstiden forlenges, men ikke ut over 13 timer i løpet av et døgn og 48 timer i løpet av sju dager. Arbeidsgiver kan ikke på egen hånd regne tiden som noe annet enn arbeidstid.
Hjemmevakt: minst 1/7 regnes som arbeidstid
På hjemmevakt er du ikke på jobb, men heller ikke helt fri. Som hovedregel skal minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Tiden du faktisk jobber etter en utkalling, er arbeidstid fullt ut. Slik kan regnestykket se ut:
| Lengde på hjemmevakt | Minimum som regnes med (1/7) |
|---|---|
| 7 timer | 1 time |
| 14 timer | 2 timer |
| 42 timer (helg) | 6 timer |
| 70 timer (uke) | 10 timer |
Timene som regnes med, går inn i den alminnelige arbeidstiden din. De påvirker dermed hvor mye du kan jobbe ellers i samme periode.
Når vakten er mer belastende
«Minst» betyr at 1/7 er et gulv, ikke en fast sats. Andelen avhenger av hvor belastende ordningen er. Dette er sentralt:
- Responstid: må du rykke ut på kort varsel, binder vakten deg mer.
- Hvor ofte du blir kalt ut: hyppige utkallinger gjør vakten tyngre.
- Hvor du må være: må du holde deg nær arbeidsstedet, er friheten mindre.
- Tid på døgnet: nattevakter med jevnlige forstyrrelser gir dårligere hvile.
- Krav til edruelighet og tilgjengelighet: strenge krav begrenser hva du kan bruke fritiden til.
Jo nærmere ordningen kommer en vakt på arbeidsstedet, jo svakere står argumentet for at bare 1/7 skal telle.
Når hele hjemmevakten kan bli arbeidstid
Norsk lov bygger her på EUs arbeidstidsdirektiv, og Høyesterett følger EU-domstolens praksis. Hovedregelen er at hjemmevakt ikke er arbeidstid. Men er bindingene så sterke at de objektivt og i svært stor grad begrenser hva du kan gjøre med fritiden, kan hele vakten regnes som arbeidstid.
Responstiden er det viktigste. Må du kunne møte på få minutters varsel, taler det sterkt for at hele vakten er arbeidstid. Har du flere timer på deg, taler det mot. Hvor ofte og hvor lenge du blir kalt ut, teller også med.
Avtale med tillitsvalgte og Arbeidstilsynet
Hovedregelen kan fravikes på to måter. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte skriftlig avtale en annen beregning. Virker 1/7 urimelig, kan Arbeidstilsynet etter krav fra arbeidsgiver eller de tillitsvalgte fastsette en annen beregning. Som enkeltansatt bør du derfor ta saken opp med tillitsvalgt.
Lønn for beredskapsvakt
Loven regulerer arbeidstiden, ikke betalingen for vakten. Det samme gjelder EUs regler: Selv om en vakt regnes som arbeidstid, bestemmer ikke det hvor mye du skal ha betalt.
Hvor mye du får, følger av arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale. I mange bransjer er det tariffavtalen som fastsetter vakttillegget, for eksempel som et fast beløp per vakt eller ved at vakttimene regnes om etter en egen brøk. Er du organisert, eller er arbeidsplassen bundet av tariffavtale, sjekk derfor tariffavtalen først. Spør tillitsvalgt hvis du ikke finner den.
Arbeid etter en utkalling er noe annet. Går det ut over den alminnelige arbeidstiden, kan reglene om overtid gjelde, med tillegg på minst 40 prosent.
Hva skal stå i arbeidsavtalen og arbeidsplanen?
Jobber du til ulike tider på døgnet, skal arbeidsgiver lage en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider du skal jobbe. Planen skal lages i samarbeid med de tillitsvalgte og, hvis ikke tariffavtalen sier noe annet, drøftes med dem så tidlig som mulig og senest to uker før den tas i bruk. Arbeidsavtalen skal også opplyse om arbeidstiden og om tariffavtaler som gjelder. Sjekk særlig:
- om vakten er nevnt i avtalen eller planen
- om det er vakt på arbeidsstedet eller utenfor
- hvilken andel som regnes som arbeidstid
- hvilken avtale betalingen for vakten følger av
To avgjørelser om hjemmevakt
EU-domstolen, 2018 (Matzak, C-518/15): En frivillig brannmann i Belgia hadde hjemmevakt. Han måtte være hjemme og svare på utkalling innen åtte minutter. EU-domstolen kom til at hele vakten var arbeidstid, fordi bindingene i svært stor grad begrenset hva han kunne bruke tiden til, selv om han var hjemme.
Høyesterett, 2023 (HR-2023-2068-A): En servicetekniker i oljebransjen hadde perioder der han kunne bli kalt ut til arbeid på sokkelen. Varselet var fra noen timer til noen dager, og han kunne ellers bruke fritiden som han ville. Høyesterett kom til at tiden verken var arbeidstid eller beredskapsvakt.
Det er hvor sterkt vakten binder deg som avgjør, ikke hva den kalles i turnusen. Kort responstid er det viktigste argumentet for at mer av vakten skal telle.

Vårt tips
Før logg over vaktene dine: når du ble kalt ut, hvor lenge du jobbet, og hvor raskt du måtte møte. Send en kort, saklig e-post til lederen din med konkrete tall. Slik dokumentasjon er ofte det som avgjør om en høyere andel kan kreves.
Er du arbeidsgiver?
Innfører du beredskapsvakt, må ordningen være ryddig fra start. Det gir forutsigbarhet og reduserer risikoen for uenighet om timer og betaling.
- Vurder belastningen. Ta stilling til responstid, hyppighet og andre krav før du fastsetter andelen.
- Ta med de tillitsvalgte. Arbeidsplanen skal lages i samarbeid med dem og drøftes i tide.
- Oppdater avtalene. Arbeidsavtalene skal beskrive arbeidstid og gjeldende tariffavtaler.
- Før oversikt over vakter og faktiske utkallinger.
- Ivareta hviletiden. Unntak fra hvilereglene ved utkalling krever avtale og at arbeidet er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.
Mener du at 1/7 gir et urimelig resultat, kan du be Arbeidstilsynet fastsette en annen beregning, eller avtale det skriftlig med de tillitsvalgte hvis virksomheten er bundet av tariffavtale.
Slik kan vi hjelpe deg
Det lønner seg å få hjelp tidlig, helst før en ny vaktordning eller arbeidsplan tas i bruk, og mens du har oversikt over vaktene og utkallingene.
Vi kan blant annet hjelpe deg når:
- Du mener vakten er tyngre enn at bare 1/7 bør regnes med
- Du må rykke ut på få minutters varsel, men vakten regnes som hjemmevakt
- Du har hatt vakter som ikke er betalt etter avtalen
- Utkallingene gjør at du ikke får hvilen loven forutsetter
- Arbeid etter utkalling er ikke betalt som overtid
- Du er arbeidsgiver og vil innføre en ryddig vaktordning
Vi går gjennom arbeidsavtalen, tariffavtalen og vaktloggen din, vurderer hvor mye av vakten som bør regnes som arbeidstid, og tar saken med arbeidsgiver, og blir dere ikke enige, kan vi forhandle for deg og føre saken. Det koster ingenting å ta kontakt, og vi sier fra om vi kan hjelpe deg.
Lurer du på om vakten din er riktig regnet? Snakk med en arbeidsrettsadvokat

Ofte stilte spørsmål om beredskapsvakt
-
Mange venter med å ta kontakt fordi de er redde for kostnadene. I mange arbeidsrettssaker dekker arbeidsgiver hele eller deler av advokatkostnadene, for eksempel som en del av en sluttavtale eller et forlik. Får du medhold i retten, kan arbeidsgiver også bli pålagt å dekke sakskostnadene dine. Vi avklarer pris og mulige dekningsordninger før vi starter. Se priser og betingelser.
-
Som hovedregel nei. Minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Tiden du faktisk jobber etter en utkalling, er arbeidstid fullt ut. Binder vakten deg svært sterkt, for eksempel med få minutters responstid, kan hele vakten regnes som arbeidstid.
-
Ja. Loven sier «minst», og andelen avhenger av hvor belastende ordningen er. Den kan også endres ved tariffavtale eller vedtak fra Arbeidstilsynet.
-
Som hovedregel ja, fordi du ikke kan disponere tiden fritt. For særlig passivt arbeid finnes egne regler som krever samtykke fra Arbeidstilsynet.
-
Loven fastsetter ikke satser. Betalingen følger av arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale. I mange bransjer er det tariffavtalen som fastsetter vakttillegget.
-
Kravet fremmes av arbeidsgiver eller de tillitsvalgte. Ta derfor kontakt med tillitsvalgt hvis du mener 1/7 slår urimelig ut.
Saker og artikler om arbeidsrett

Reisetid var arbeidstid fastslo Høyesterett

Overtid

Overtidskrav, kundeflukt og karensbrudd: Dette sier lagmannsretten

Arbeidsgiver nektet å betale lønn – arbeidstaker vant i retten og fikk hele lønnen
Er du usikker på hvordan vakten din skal regnes?

Fortell kort hvordan vaktordningen fungerer, og hva avtalen sier. En advokat tar kontakt og sier hva vi kan hjelpe med.
