Hopp til innhold
Lønn og arbeidstid

Overtid

Jobber du mer enn avtalt? Her ser du når du har krav på overtidsbetaling.

Leder viser en ansatt en ny arbeidsplan på skjermen, illustrasjon av arbeidsgivers styringsrett

Overtidsbetaling: når har du krav på det?

Du jobber lenger enn avtalt, uke etter uke, og lønnsslippen ser lik ut hver måned. Kanskje har du fått beskjed om at overtid er «inkludert i lønnen».

Om du har krav på betalt for timene, avhenger av hvor mye du jobber, hvilken stilling du har, og hva som faktisk er avtalt.

Det viktigste om overtidsbetaling

✔ Overtid er arbeid ut over lovens grense
Ikke det samme som arbeid ut over det du har avtalt i kontrakten.

 

✔ Tillegget er minst 40 prosent
Tariffavtalen eller arbeidsavtalen kan gi mer.

 

✔ Avspasering fjerner ikke tillegget
Du gir bare avkall på den vanlige timelønnen.

 

✔ Ledende stillinger kan være unntatt
Men unntaket tolkes snevert, og tittelen avgjør ikke.

 

✔ Dokumenter timene
Fremm kravet så snart som mulig.

Hva er overtid?

Overtid er arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid. Den er som hovedregel ni timer i døgnet og 40 timer i uken. Jobber du mer enn dette, regnes det overskytende som overtid.

Skillet er viktig for deltidsansatte. Har du 60 prosent stilling og jobber noen ekstra timer, er det merarbeid og ikke overtid etter loven. Du har krav på lønn for timene, men ikke nødvendigvis overtidstillegg. Tillegg kan likevel følge av tariffavtalen eller arbeidsavtalen.

Når kan arbeidsgiver pålegge overtid?

Ifølge arbeidsmiljøloven krever overtid et særlig og tidsavgrenset behov, for eksempel uventet sykdom i staben, en maskin som stopper eller en ordre med fast frist. Planlagt overtid eller en fast avtale om overtid er ikke tillatt. Har du jobbet overtid hver uke i månedsvis, er det et tegn på at bemanningen ikke strekker til. Før overtid settes i gang, skal arbeidsgiver drøfte behovet med de tillitsvalgte hvis det er mulig.

Loven setter tak på hvor mye overtid du kan pålegges:

OrdningPer 7 dagerPer 4 ukerPer 52 uker
Lovens hovedregel10 timer25 timer200 timer
Skriftlig avtale med tillitsvalgte (tariffbundet virksomhet)20 timer50 timer300 timer

Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller tillate mer. Overtid ut over lovens hovedramme kan bare pålegges dem som har sagt seg villige. Arbeidstiden skal også som hovedregel ikke overstige 13 timer i løpet av et døgn eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker.

Rett til å bli fritatt

Du kan be om å slippe overtid av helsemessige eller vektige sosiale grunner, for eksempel hvis du har alene ansvar for små barn. Be om fritak skriftlig og forklar kort hvorfor.

Overtidstillegg: minst 40 prosent

For overtid har du krav på vanlig timelønn pluss et tillegg på minst 40 prosent. Tjener du 300 kroner timen, skal du ha minst 420 kroner for hver overtidstime. Mange tariffavtaler og arbeidsavtaler gir høyere satser, særlig for kvelds- og helgearbeid.

Tillegget kan ikke avtales bort for vanlige arbeidstakere. En klausul om at «overtid er inkludert i lønnen» holder ikke automatisk. Det avgjørende er om stillingen faktisk faller inn under et lovlig unntak.

Avspasering i stedet for betaling

Du kan avtale med arbeidsgiver at overtidstimene tas ut som fritid. Avtalen bør være skriftlig. Ved avspasering gir du bare avkall på den vanlige timelønnen, ikke på tillegget. Jobber du ti timer overtid og avspaserer ti timer, skal du fortsatt ha utbetalt minst 40 prosent tillegg for de ti timene.

Hvem har ikke krav på overtidsbetaling?

Arbeidstakere i ledende stillinger og særlig uavhengige stillinger kan være unntatt fra arbeidstidsreglene, og dermed fra overtidsbetaling. Unntaket skal tolkes snevert. Høy lønn er ikke nok, og det er ikke avgjørende hva avtalen kaller stillingen. Det er hovedoppgavene dine som teller:

  • Styrer du egen arbeidstid, eller må du være til stede på faste tider?
  • Har du reell beslutningsmyndighet, for eksempel over budsjett, ansettelser eller strategi?
  • Leder du andre med selvstendig ansvar?
  • Rapporterer du tett til en overordnet? Det trekker mot at du ikke er særlig uavhengig.

Overtid som ikke er registrert

Manglende registrering betyr ikke at kravet faller bort. Arbeidsgiver har ansvar for å ha oversikt over arbeidstiden, men det er du som må sannsynliggjøre timene hvis det blir tvist. Dette kan brukes som dokumentasjon:

  • e-poster og meldinger med tidsstempel tidlig og sent på dagen
  • innlogginger i systemer, adgangskort og alarmlogger
  • egne notater ført fortløpende, helst daglig
  • kalenderoppføringer og møteinnkallinger
  • kolleger som så når du kom og gikk

Et eksempel

En lagermedarbeider i et importselskap hadde i over fire år jobbet ti timer om dagen, seks dager i uken, uten overtidsbetaling. Han ble sagt opp i en omorganisering, og tingretten fant oppsigelsen saklig.

 

Borgarting lagmannsrett kom til motsatt resultat. Retten mente den egentlige grunnen var lønnskravet, og oppsigelsen var usaklig. Han fikk 513 660 kroner i erstatning for tapt lønn og overtidsbetaling, 80 000 kroner i oppreisning og fulle sakskostnader.

 

Et lønnskrav er ikke saklig grunn for oppsigelse. Du har rett til å kreve betalt for overtid uten å risikere jobben.

Slik krever du betalt for overtid

Begynn å føre timene dine i dag, med dato, start, slutt og pauser, selv om kravet gjelder lang tid tilbake. Notater ført samtidig veier tyngre enn en oversikt laget i etterkant. Har du avspasert uten å få utbetalt tillegget, gå gjennom lønnsslippene. Det kan ligge et betydelig krav der.

Fem steg for å kreve overtidsbetaling

  1. 01Kartlegg timene

    Sett opp en oversikt per uke med dato, start, slutt og pauser.

  2. 02Sjekk avtalene

    Les arbeidsavtalen, en eventuell tariffavtale og personalhåndboken.

  3. 03Regn ut kravet

    Timelønn pluss minst 40 prosent, eller høyere sats etter avtale.

  4. 04Send kravet skriftlig

    Legg ved oversikten og be om svar innen en rimelig frist. Ta med tillitsvalgt hvis virksomheten har det.

  5. 05Få råd

    Hvis arbeidsgiver avviser kravet eller ikke svarer.

Fremm kravet snarest. Lønnskrav kan bli foreldet, og en advokat bør vurdere hvilke frister som gjelder i din sak. Betaler ikke arbeidsgiver, kan du gå frem som når du ikke har fått lønn.

Er du arbeidsgiver?

Du har ansvaret for at arbeidstiden er innenfor lovens rammer, og for å ha oversikt over timene de ansatte jobber. Overtid skal bare brukes ved et særlig og tidsavgrenset behov.

  • Registrer arbeidstid for alle som ikke er lovlig unntatt.
  • Vurder unntak konkret ut fra faktiske oppgaver, ikke stillingstittel.
  • Drøft overtid med tillitsvalgte før den settes i gang, der det er mulig.
  • Betal tillegget også når timene avspaseres.
  • Behandle krav saklig, og hold dem atskilt fra spørsmål om nedbemanning.

Vedvarende overtid er ofte et bemanningsspørsmål, og det løses best før det blir en lønnstvist.

Slik kan vi hjelpe deg

Det lønner seg å få hjelp tidlig, helst før eldre krav blir foreldet og før du skriver under på en ny arbeidsavtale eller en sluttavtale.

 

Vi kan blant annet hjelpe deg når:

  • Du har jobbet mye overtid og vil vite hva du har til gode
  • Kontrakten sier at overtid er inkludert i lønnen
  • Arbeidsgiver mener du er ledende og dermed unntatt fra reglene
  • Du har avspasert uten å få utbetalt overtidstillegget
  • Du ble sagt opp etter at du krevde betalt for overtid
  • Du er arbeidsgiver og vil ha en ryddig arbeidstidsordning

 

Vi går gjennom arbeidsavtalen, tariffavtalen og timene dine, vurderer om stillingen din er unntatt, regner ut hva du har til gode og sender kravet, og blir dere ikke enige, kan vi forhandle for deg og føre saken. Det koster ingenting å ta kontakt, og vi sier fra om vi kan hjelpe deg.

Har du overtid du ikke har fått betalt for? Snakk med en arbeidsrettsadvokat

Øyvind Abildgaard Advokat

Ofte stilte spørsmål om overtid

  • Mange venter med å ta kontakt fordi de er redde for kostnadene. I mange arbeidsrettssaker dekker arbeidsgiver hele eller deler av advokatkostnadene, for eksempel som en del av en sluttavtale eller et forlik. Får du medhold i retten, kan arbeidsgiver også bli pålagt å dekke sakskostnadene dine. Vi avklarer pris og mulige dekningsordninger før vi starter. Se priser og betingelser.

  • Som regel ja. En slik setning gjør deg ikke automatisk unntatt. Det avgjørende er om stillingen faktisk er unntatt etter loven, vurdert ut fra hovedoppgavene dine.

  • Loven krever bare et tillegg på minst 40 prosent. Høyere satser, som 50 eller 100 prosent på kveld og helg, følger av tariffavtalen eller arbeidsavtalen.

  • Avspasering krever avtale. Uten avtale har du krav på utbetaling av lønn og tillegg.

  • Lovens tillegg gjelder bare arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid. Ekstra timer innenfor grensen er merarbeid, men tariffavtalen kan gi tillegg.

  • Du kan be om fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Overtid ut over lovens hovedramme krever i tillegg at du har sagt deg villig.

  • Det kan være mulig, men lønnskrav kan foreldes. Fremm kravet snarest og få fristene vurdert.

Har du fått betalt for all overtiden?

Fortell kort hvor mye du har jobbet, og hva avtalen sier. En advokat tar kontakt og sier hva vi kan hjelpe med.

Øyvind Abildgaard Advokat
Kontakt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss.

Maks filstørrelse: 10MB