Skjevdele verdistigning på bolig: Hva har du krav på ved skilsmisse?

Hva er skjevdeling?

Ved skilsmisse skal ektefellenes samlede formue som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Skjevdelingsreglene er et unntak fra hovedregelen om at ektefellenes samlede formue deles likt. Reglene innebærer at en ektefelle i visse tilfeller kan holde verdier utenfor delingen dersom de klart kan føres tilbake til formue vedkommende hadde før ekteskapet, eller til arv eller gave mottatt fra andre enn ektefellen.

Begrunnelsen for skjevdelingsreglene er at verdier ektefeller tar med seg inn i ekteskapet, arv og gave fra andre enn ektefellen, ikke er et utslag av ektefellenes felles økonomiske innsats.

Verdier som kan skjevdeles holdes utenfor delingen før resten av ektefellenes formue fordeles etter reglene om likedeling. Kravet gjelder verdien av eiendelen, ikke nødvendigvis eiendelen i seg selv. Du kan derfor ha krav på å skjevdele verdien av en bolig uten at du overtar boligen.

Når kan du kreve skjevdeling på verdistigning av bolig?

Boligen er ofte den største verdien i et ekteskap. Når boligprisene stiger, kan verdistigning utgjøre betydelige beløp.

Hovedregelen er at verdier som klart kan føres tilbake til formue en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har mottatt ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Dette innebærer som utgangspunkt også at verdistigningen på slike verdier kan skjevdeles. For å kreve skjevdeling må to vilkår være oppfylt:

1. Verdiene må kunne føres tilbake til formue du hadde da ekteskapet ble inngått, eller til arv eller gave mottatt fra andre enn ektefellen.
2. Det må fortsatt eksistere verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene. Dersom midlene er brukt til kjøp av bolig, følger verdien normalt med videre, og kan danne grunnlag for skjevdeling.

Har du derimot finansiert boligen med lønnsinntekt eller annen inntekt opptjent under ekteskapet, skal verdiene som utgangspunkt inngå i likedelingen.

Hva kreves av bevis?

For å få medhold i et skjevdelingskrav må det være klart at verdiene som kreves skjevdelt kan føres tilbake til formue du hadde før ekteskapet, eller til arv eller gave mottatt fra andre enn ektefellen. Rettspraksis har lagt til grunn at det ikke skal være rimelig tvil om at verdiene faktisk stammer fra slike skjevdelingsmidler.

Som dokumentasjon kan det blant annet være aktuelt å legge frem:

• kjøpekontrakter
• kontoutskrifter
• arveoppgjør
• lånedokumentasjon

Bevisbyrden ligger hos den som krever skjevdeling. Dette innebærer at du må kunne dokumentere både hvor verdiene stammer fra, og at de fortsatt er i behold på skiftetidspunktet.

Når verdistigningen skyldes alminnelig markedsutvikling

Som utgangspunkt følger verdistigningen skjevdelingsmidlene. Har du for eksempel eid en bolig før ekteskapet, og verdiøkningen utelukkende skyldes den generelle utviklingen i boligmarkedet, vil også verdistigningen normalt inngå i skjevdelingskravet. Begrunnelsen er at denne verdiøkningen kan føres tilbake til de opprinnelige skjevdelingsmidlene, og ikke til den andre ektefellens bidrag eller midler.

En forutsetning er imidlertid at du kan dokumentere sammenhengen mellom den opprinnelige skjevdelingsverdien og den verdien du krever skjevdelt ved skiftet.

Kan skjevdelingsretten følge med til en ny bolig?

Skjevdelingsretten kan også videreføres ved ombytting av verdier. Dersom boligen selges og egenkapitalen brukes til å kjøpe en ny bolig, kan den opprinnelige skjevdelingsverdien fortsatt kreves skjevdelt slik at den holdes utenfor delingen. Det avgjørende er at det kan dokumenteres en klar økonomisk sammenheng mellom den opprinnelige verdien og den nye eiendommen.

Hvis den ene ektefellen for eksempel har arvet et sommerhus, og dette selges for å kjøpe en leilighet, vil arven som er investert i leiligheten normalt fortsatt kunne danne grunnlag for skjevdeling. Dersom salgssummen fra sommerhuset dekket halvparten av leilighetens kjøpesum, vil utgangspunktet være at halvparten av leilighetens verdi og tilhørende verdistigning kan kreves skjevdelt.

I praksis blir vurderingen ofte mer komplisert. Verdier kan ha blitt reinvestert flere ganger gjennom ekteskapet, og skjevdelingsmidler kan være blandet sammen med midler som skal likedeles. Da må det foretas en konkret vurdering av hvilke verdier som kan føres tilbake til de opprinnelige skjevdelingsmidlene, og hvor stor del av verdien som kan kreves skjevdelt.

Kan oppussing påvirke skjevdeling av verdistigning på bolig?

Situasjonen blir mer sammensatt dersom verdistigningen ikke bare skyldes den generelle utviklingen i boligmarkedet. Har ektefellene brukt felles midler på oppussing, tilbygg eller andre påkostninger, kan dette påvirke hvor stor del av verdien som kan skjevdeles.

Ved oppussing blir det avgjørende å se på hvordan tiltakene er finansiert. Dersom oppussingen i hovedsak er betalt med skjevdelingsmidler, vil verdistigningen normalt også kunne inngå i skjevdelingskravet. Er oppussingen derimot finansiert med midler som skal likedeles, for eksempel lønnsinntekt opptjent under ekteskapet, vil verdistigningen som skyldes oppussingen som utgangspunkt ikke kunne kreves skjevdelt.

Dersom ektefellene i fellesskap har finansiert eller utført omfattende oppgraderinger av boligen, vil verdistigningen som kan knyttes til disse tiltakene normalt måtte likedeles. Dette gjelder også dersom boligen opprinnelig tilhørte den ene ektefellen, eller var mottatt ved arv eller gave. Verdistigningen kan da ikke fullt ut føres tilbake til den ene ektefellens skjevdelingsmidler.

Skille mellom vedlikehold og påkostninger

Det er viktig å skille mellom vedlikehold og påkostninger. Vanlig vedlikehold, som maling eller utskifting av slitte bygningsdeler, anses normalt ikke å tilføre boligen en ny verdi. Påkostninger er derimot tiltak som hever standarden eller øker boligens markedsverdi utover det som følger av normalt vedlikehold.

I praksis skyldes verdistigningen ofte flere forhold samtidig. En del av verdiøkningen kan være et resultat av den generelle utviklingen i boligmarkedet, mens en annen del skyldes oppussing eller påkostninger. I slike tilfeller må det foretas en konkret vurdering av hvor stor del av verdistigningen som kan føres tilbake til skjevdelingsmidlene, og hvor stor del som skyldes felles finansiering eller innsats fra ektefellene.

Tenkt eksempel:

Den ene ektefellen eide en bolig verdt 5 millioner kroner før ekteskaper. Under ekteskapet bruker ektefellene 800 000 kr av felles lønnsinntekter på å bygge på boligen. Dersom påbygget har bidratt til verdistigningen, kan denne delen av verdiøkningen normalt ikke fullt ut føres tilbake til skjevdelingsmidler, og vil derfor inngå i likedelingen.

Er skjevdelingskravet urimelig?

Som hovedregel har du krav på skjevdeling dersom vilkårene er oppfylt. I særlige tilfeller kan retten likevel redusere eller sette til side kravet dersom et fullt skjevdelingsoppgjør ville være åpenbart urimelig. Dette er imidlertid en snever unntaksregel, og terskelen for å fravike et skjevdelingskrav på dette grunnlaget er høy.

Hva skjer med skjevdelingskravet hvis boligen var belånt når ekteskapet ble inngått?

Utgangspunktet er at du ikke kan kreve skjevdeling av hele verdistigningen dersom boligen var belånt da ekteskapet ble inngått. Høyesterett har lagt til grunn at det er forholdet mellom egenkapital og gjeld ved inngåelsen av ekteskapet som danner grunnlaget for skjevdelingskravet. Dette innebærer at verdistigningen som utgangspunkt fordeles etter den samme brøken.

Tenkt eksempel:

Dersom boligen var verdt 4 millioner kroner, og boliglånet var 2 millioner kroner da ekteskapet ble inngått, utgjorde egenkapitalen 50% av boligens verdi. Dersom boligen senere stiger i verdi, vil utgangspunktet være at 50% av verdistigningen kan kreves skjevdelt.

Bakgrunnen for dette er at den delen av verdistigningen som knytter seg til den lånefinansierte andelen ikke uten videre kan føres tilbake til ektefellens opprinnelige skjevdelingsmidler. Dette gjelder særlig fordi gjelden ofte blir nedbetalt med midler som er opptjent under ekteskapet.

Hva hvis man bruker skjevdelingsmidler, som for eksempel arv, til å nedbetale gjeld på en eiendom?

Dersom en ektefelle bruker arv, gave eller andre skjevdelingsmidler til å nedbetale gjeld på en eiendom, kan dette danne grunnlag for skjevdeling. Hvor stort skjevdelingskravet blir, avhenger av en konkret vurdering av hvordan midlene har påvirket eiendommens nettoverdi, og om verdiene fortsatt kan føres tilbake til de opprinnelige skjevdelingsmidlene på skiftetidspunktet.

Slik hjelper vi deg med skjevdeling:

Vi går gjennom dokumentasjonen din, regner ut hvor mye av boligverdien som kan holdes utenfor delingen, og forhandler med motparten.

Typiske situasjoner:

• Du eide boligen da dere giftet dere, og vil vite hva du kan kreve.
• Du har brukt arv på boligen, og motparten mener pengene er brukt opp.
• Du finner ikke igjen papirene fra kjøpet, og lurer på om kravet er tapt.

Den første henvendelsen koster ingenting. I den første samtalen får du informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg, hva prosessen innebærer og hvilke kostnader som kan påløpe.

En konkret juridisk vurdering av skjevdelingskravet forutsetter normalt en nærmere gjennomgang av dokumentasjonen i saken. Pris og betingelser avtales før vi starter arbeidet. Priser og betingelser finner du her.