Hva er egentlig en avskjed og hvilke rettigheter har du som arbeidstaker?
Et arbeidsforhold kan ta slutt ved at arbeidsgiver sier opp arbeidsavtalen gjennom en oppsigelse eller en avskjed. Avskjed er en strengere reaksjon enn en oppsigelse, og kan bare gis i de tilfeller en ansatt har gjort seg skyldig i et grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. En avskjed innebærer at arbeidsforholdet opphører på dagen, og er dermed den strengeste reaksjonen en arbeidsgiver kan gjøre gjeldende overfor sine ansatte. I denne artikkelen vil det kort gjøres rede for hva som skal til for at en arbeidstaker kan bli avskjediget, og hvilke rettigheter vedkommende har krav på.
En avskjed vil normalt ramme arbeidstakeren hardt
En arbeidstaker som blir avskjediget vil umiddelbart miste sin arbeidsinntekt, samtidig som en avskjed ofte vil innebære følelsesmessige og sosiale belastninger. En av avskjed vil derfor normalt ramme arbeidstakeren hardt, og terskelen for å gi avskjed er derfor meget høy.
Hvilke forhold kan danne grunnlag for en avskjed?
Etter arbeidsmiljøloven § 15-14 kan en arbeidsgiver bare gi arbeidstaker avskjed i de tilfeller arbeidstakeren har gjort seg skyldig i «grovt pliktbrudd» eller «annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen».
Hvilke forhold som vil innebære et grovt pliktbrudd eller et vesentlig mislighold av avtalen må avgjøres på bakgrunn av en konkret totalvurdering. Det sentrale vil være hvorvidt en avskjed fremstår som en rimelig og forholdsmessig reaksjon sett i forhold til alvorlighetsgraden av pliktbruddet. Momenter som vil kunne være av betydning i vurderingen er handlingens art, handlingens virkning og handlingens skadepotensial. Selv om det ofte er én enkelt handling eller unnlatelse som utløser en avskjed, kan også flere handlinger danne grunnlag for en avskjed.
Noen forhold som vil kunne utgjøre et vesentlig mislighold som kan gi grunnlag for avskjed er for eksempel ordrenekt, ulovlig og straffbare handlinger, brudd på lojalitets- og taushetsplikt, trakassering av kunder eller kollegaer og bruk av rusmidler i tjenesten.
Saksbehandlingsregler ved en avskjed
Avskjed er som nevnt en alvorlig reaksjon, og det gjelder derfor flere saksbehandlingsregler som skal sikre en forsvarlig prosess og ivareta hensynet til den ansatte.
Arbeidstakeren har rett til et drøftelsesmøte med arbeidsgiver
For det første har arbeidstakeren krav på et drøftelsesmøte før det tas en beslutning om avskjed. Under drøftelsesmøtet må arbeidsgiver legge frem bevis for hva som danner grunnlag for en eventuell avskjed. Videre skal arbeidstakeren gis mulighet til å forklare seg om forholdet og fremsette sitt syn på saken. I drøftelsesmøtet skal arbeidsgiveren ta stilling til om forholdet er tilstrekkelig alvorlig for å danne grunnlag for en avskjed. Mange opplever drøftelsesmøter som krevende, og det er derfor viktig å vite at man har rett til å la seg bistå av en advokat i slike møter med arbeidsgiver.
Innkalt til drøftelsesmøte? Her får du seks gode råd fra Osloadvokatene
Innkalt til drøftelsesmøte? Her får du seks gode råd fra Osloadvokatene
Les mer om hvilke råd du bør følge dersom du har blitt innkalt til drøftelsesmøte av arbeidsgiver. Ønsker du advokatbistand hjelper vi deg.
osloadvokatene.no/kontrakt/arbeidsrett/seks-gode-rad-nar-du-blir-innkalt-til-droftelsesmote/
En avskjed skal være skriftlig og opplyse om arbeidstakerens rettigheter
Videre stilles det krav om at en avskjed skal være et skriftlig brev, og at dette må leveres personlig til den ansatte eller sendes i rekommandert brev. Avskjeden må også inneholde opplysninger om arbeidstakerens rettigheter, herunder arbeidstakerens rett til forhandlinger med arbeidsgiver og arbeidstakerens rett til å saksøke arbeidsgiver. Hvilke frister som gjelder for å kreve forhandlinger eller til å ta ut søksmål må også fremkomme av avskjeden.
Rett til å kreve forhandlinger
Arbeidstakeren som blir avskjediget har rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Formålet med forhandlingsretten er at arbeidstakeren skal få et bedre grunnlag for å ta stilling til om avskjeden er rettmessig. Etter loven skal forhandlingsmøtet avholdes snarest mulig, og senest innen to uker etter at arbeidstakeren har mottatt avskjeden. Arbeidstakeren har også rett til å la seg bistå av en advokat under forhandlingsmøtet.
Osloadvokatene – Har du blitt presset til å si opp?
Osloadvokatene – Har du blitt presset til å si opp?
En egenoppsigelse som har blitt gitt under et urimelig press fra arbeidsgiver vil likestilles med en oppsigelse fra arbeidsgivers side. Da gjelder arbeidsmiljølovens regler, og oppsigelsen må være saklig begrunnet.
osloadvokatene.no/kontrakt/arbeidsrett/har-du-blitt-presset-til-a-si-opp/
Virkningen av en urettmessig avskjed
En arbeidstaker som har blitt urettmessig avskjediget kan reise krav om erstatning og krav om at avskjeden skal kjennes ugyldig. Kommer domstolen til at avskjeden er ugyldig er utgangspunktet etter loven at arbeidstakeren har krav på å gjeninntre i stillingen. I tillegg vil arbeidstakeren kunne ha krav på erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk skade som han har blitt påført som følge av den urettmessige avskjeden.
Ved erstatningsutmålingen skal erstatningen fastsettes til et beløp som retten finner rimelig ut fra arbeidstakerens økonomiske tap og omstendighetene for øvrig.
Ulovlig avskjediget etter 8 dager – 500 000 kroner i erstatning
Ulovlig avskjediget etter 8 dager – 500 000 kroner i erstatning
Hvilket vern har du som arbeidstaker mot urettmessige avskjed og oppsigelse? Osloadvokatene vant nylig en sak hvor vår klient fikk erstatning
osloadvokatene.no/kontrakt/arbeidsrett/avskjed-oppsigelse-erstatning-advokat/
Har du behov for hjelp?
Ta gjerne kontakt dersom du har mottatt en avskjed som du mener er urettmessig. Vi har flere advokater med høy kompetanse og lang erfaring innen arbeidsrett. Våre advokater blir gjerne med deg i drøftingsmøte eller forhandlingsmøte dersom du ønsker det. Å ha med seg en advokat i slike møter vil ofte føles som en trygghet, samtidig som advokaten vil sikre at dine rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte.