Hopp til innhold
Feil og mangler ved bolig

Uriktige opplysninger ved boligkjøp

Når selger eller megler sa noe som ikke stemte, eller lot være å si fra.

Fikk du feil opplysninger da du kjøpte boligen?

I salgsoppgaven sto det at badet var pusset opp av faglærte. Naboen forteller at det var selger selv. Eller du finner en gammel fuktrapport i sameiets papirer, som ingen nevnte på visning. Når det du ble fortalt ikke stemmer, har du ofte et sterkere krav enn du tror.

Selger og megler har plikt til å gi riktige opplysninger, og til å si fra om det de vet. Bryter de den plikten, er det en mangel. Det gjelder også når boligen ble solgt «som den er». Her forklarer vi hva som regnes som uriktige og tilbakeholdte opplysninger, og hva du kan kreve.

Det viktigste om uriktige opplysninger

✔ Du kan stole på det du blir fortalt
Konkrete opplysninger fra selger og megler skal være riktige. Er de feil, er det en mangel.

 

✔ Det selger visste, skulle du få vite
Holder selger tilbake noe du hadde grunn til å regne med å få vite, er det også en mangel.

 

✔ «Som den er» hjelper ikke selger her
Feil og tilbakeholdte opplysninger gir krav uansett hvordan boligen ble solgt.

 

✔ Opplysningen må ha kunnet påvirke kjøpet
Det er nok at den kan ha hatt betydning for prisen eller for at du kjøpte. Du trenger ikke bevise at du ville latt være.

Uriktige og tilbakeholdte opplysninger

Reglene står i avhendingslova. Det er to typer brudd, og begge kan gi krav.

Uriktige opplysninger

En uriktig opplysning er noe konkret som blir sagt eller skrevet, og som ikke stemmer. Det kan stå i salgsoppgaven, tilstandsrapporten, egenerklæringen eller i en annonse. Det kan også være noe som ble sagt på visning eller i en e-post. Typiske eksempler er feil areal, feil årstall på bad eller tak, at arbeid er «utført av faglærte» når det ikke er det, eller at rom er godkjent når de ikke er det.

Opplysninger fra megler og takstmann regnes som opplysninger fra selger. Selger svarer for dem, selv om selger ikke visste at de var feil.

Tilbakeholdte opplysninger

Selger skal si fra om forhold ved boligen som selger kjente til, eller ikke kunne være uvitende om, og som du hadde grunn til å regne med å få vite. Det gjelder for eksempel tidligere vannskader, fuktproblemer, skadedyr, søppel i grunnen eller en tvist med naboen. Det avgjørende er ikke om selger selv mente forholdet var lite viktig.

Må selger si fra om mistanker?

Utgangspunktet er at selger må opplyse om det selger vet. Men en mistanke kan være så konkret at det vil være uredelig å tie om den. Har selger god grunn til å tro at noe er galt, for eksempel at det har vært fukt i kjelleren eller at en tidligere reparasjon ikke er gjort skikkelig, skal du få et tydelig vink, slik at du kan undersøke nærmere før du kjøper. Dette har Høyesterett lagt til grunn helt siden en dom fra 1959 (Rt. 1959 s. 1172).

Du skal ikke måtte lese mellom linjene

Som kjøper har du rett til å stole på konkrete opplysninger fra selger og megler. Er de feil, eller er viktige forhold utelatt, er det selger som bærer risikoen, ikke du. Det gjelder også det megleren sier på visning eller skriver i prospektet, for eksempel om utbedringer, fellesgjeld eller standard.

Slik går du fram

Når kravet bygger på hva noen sa, er det det skriftlige som teller mest.

  1. Først
  2. 01Send en kort reklamasjon

    Si fra til selger med en gang. Du trenger ikke ha alle bevisene først.

  3. 02Samle det du ble fortalt

    Salgsoppgave, tilstandsrapport, egenerklæring, annonse, e-poster og meldinger.

  4. Deretter
  5. 03Finn ut hva selger visste

    Sameiets papirer, tidligere rapporter, naboer og håndverkere kan vise det.

  6. 04Få en fagkyndig vurdering

    Hva er feilen, og hva koster det å utbedre den?

  7. Til slutt
  8. 05Send kravet

    Vis hva som ble sagt, hva som er riktig, og hva det koster deg.

Dette er ofte det sterkeste beviset

Salgsoppgaven og egenerklæringen
Det som står skriftlig, er lettest å bevise. Ta vare på versjonen du fikk før budrunden.

 

Sameiets eller borettslagets papirer
Styreprotokoller og e-poster viser ofte at problemet var kjent.

 

Tidligere rapporter og håndverkere
Har selger fått en rapport eller et tilbud på utbedring, visste selger om feilen.

Når gir feil opplysninger et krav?

Det er ikke nok at noe ble sagt feil. Opplysningen må kunne ha påvirket kjøpet. Det betyr at den må ha hatt betydning for om du kjøpte, eller for prisen. Du trenger ikke bevise at du ville latt være å kjøpe. Det holder at det er sannsynlig at opplysningen hadde en viss betydning.

En feil opplysning om noe smått, som fargen på en vegg, gir som regel ikke krav. En feil opplysning om areal, fukt, alder på bad og tak, eller om rom er godkjent, gjør det ofte.

Hvis opplysningen ble rettet før kjøpet

Selger kan rette en feil opplysning, men det må skje tydelig og i tide, før du binder deg. En liten endring i en ny versjon av salgsoppgaven du aldri fikk, er ikke nok.

Eksempler fra praksis: Slik slår reglene ut

Disse eksemplene fra rettspraksis viser hvor bredt opplysningsplikten favner.

Forurensning i grunnen som ikke ble opplyst

Det var laget en rapport som viste alvorlig forurensning i grunnen. Selskapet som solgte eiendommen kjente til den, men kjøperen fikk ikke vite det. Retten kom til at kunnskapen ikke forsvinner selv om personene i ledelsen skiftes ut. Kjøperen fikk erstatning for det økonomiske tapet.

Skjult sprekk i garasjevegg i et dødsbo

Etter salget ble det funnet en stor sprekk i en garasjevegg, med fare for at veggen kunne rase sammen. Feilen var vanskelig å se på visning, men burde vært fanget opp av de fagkyndige som var med i salget. Selv om selgeren ikke personlig visste om skaden, ble han ansvarlig. Saken endte med forlik og prisavslag.

Feil fellesgjeld i en andelsleilighet

Salgsoppgaven og kontrakten oppga fellesgjelden til 360 000 kroner. Riktig beløp var 420 000 kroner. Opplysningen var konkret, og kjøperen hadde god grunn til å stole på den. Kjøperen fikk prisavslag tilsvarende forskjellen.

Feil i egenerklæringen, og kjøpet ble hevet

Selger hadde skrevet i egenerklæringen at arbeidet var gjort av fagfolk, og at et tidligere vanninnsig var ubetydelig. Etter overtakelsen viste det seg å være alvorlige feil, og det ville koste rundt 35 prosent av kjøpesummen å rette dem. Retten ga kjøperen medhold i å heve kjøpet.

En sak vi har ført

Kjøperen kjøpte i 2022 en halvpart av en tomannsbolig fra 1952. Kort tid etter overtakelsen ble det funnet omfattende konstruksjonsfeil, skader og manglende brannskille mellom boenhetene. Flere av forholdene skulle vært opplyst om i salgsdokumentene, men var ikke det.

Vi tok ut søksmål med krav om prisavslag og erstatning på 1,45 millioner kroner. Saken endte med forlik kort tid før hovedforhandlingen, med full dekning av utbedringskostnadene.

Når selger har latt være å si fra, er det ofte der det sterkeste kravet ligger.

Les hele saken →

Dette bør du ikke gjøre

Krav som bygger på opplysninger, står og faller på bevisene. Unngå å:

  • slette e-poster og meldinger fra megler eller selger
  • godta at «det sto i den nye salgsoppgaven» uten å sjekke hvilken versjon du fikk
  • regne med at muntlige opplysninger ikke teller. De gjør det, men de er vanskeligere å bevise
  • vente med å reklamere til du har funnet ut alt

Vanlige feil opplysninger og hva som ofte blir resultatet

Hver sak vurderes konkret. Tabellen viser hvordan vanlige situasjoner ofte blir vurdert.

SituasjonHva som ofte blir resultatet
Feil areal på boligen eller tomtenOfte en mangel. For boliger kjøpt etter 2022 er mer enn 2 prosent og minst 1 kvadratmeter mindre alltid en mangel
Feil årstall på bad, tak eller dreneringOfte en mangel, hvis det kan ha påvirket prisen
«Utført av faglærte», men det var det ikkeOfte en mangel, særlig for våtrom
Rom oppgitt som godkjent, men er ikke detOfte en mangel
Selger kjente til en tidligere vannskade og sa ikke fraOfte en mangel, og kan gi rett til erstatning
Liten feil uten betydning for prisenSom regel ikke en mangel

En sak vi har ført: Megler oppga feil tomteareal

Salgsoppgaven for en enebolig oppga at tomten var 2 106 kvadratmeter. I virkeligheten var den rundt 1 400 kvadratmeter.

 

Vi tok saken mot megleren inn for Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og vant. Megleren burde ha sjekket arealet nærmere før det ble oppgitt.

 

Feil fra megler kan gi krav både mot selger og mot megleren.

 

Les saken: Megler hadde oppgitt feil areal →

Hva med din egen undersøkelsesplikt?

Som kjøper skal du se på boligen og lese salgsdokumentene. Det du burde ha sett, kan du som regel ikke klage på senere. Men undersøkelsesplikten veier lite når selger har gitt feil opplysninger eller holdt noe tilbake. Du skal kunne stole på det du blir fortalt, uten å måtte sjekke at det stemmer.

Har selger handlet svikaktig eller i strid med god tro, for eksempel ved å skjule en kjent skade, kan selger ikke vise til at du burde ha oppdaget den.

Hva kan du kreve?

Prisavslag kan du kreve selv om selger ikke visste at opplysningen var feil. Visste selger det, eller burde selger ha visst det, kan du også kreve erstatning for andre tap. Er feilen alvorlig nok, kan du heve kjøpet. Har megleren gjort en feil, kan du i tillegg ha krav mot meglerforetaket.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt å holde tilbake en del av kjøpesummen mens saken pågår, så lenge beløpet står i rimelig forhold til kravet. Vær forsiktig med dette, siden det kan få følger for deg hvis kravet ikke holder.

Har du boligkjøperforsikring?

Da kan forsikringen ta saken mot selger for deg. Selskapet vurderer hvor gode sjansene dine er. Sier de nei, er det deres vurdering, ikke en dom. I saker om hva selger visste, kommer det ofte frem nye opplysninger etter hvert, og det kan være verdt å få saken vurdert på nytt.

Når bør du kontakte advokat?

Du kan sende reklamasjonen selv. Men det lønner seg å få hjelp tidlig hvis:

  • du mener selger visste om feilen og ikke sa fra
  • det er megleren som har gitt feil opplysninger
  • selger sier at du burde ha oppdaget feilen selv
  • feilen gjelder areal, godkjenning av rom eller en tidligere skade

Vi går gjennom det du ble fortalt, hjelper deg å finne bevis for hva selger visste, og sier hva kravet er verdt. Mange har forsikringer som dekker mye av kostnadene, og det sjekker vi for deg før vi starter.

Denne artikkelen er skrevet av

Heidi Kristin Åsvang Advokat/Partner

Spørsmål og svar om uriktige opplysninger

  • Det koster ingenting å ta kontakt med oss. Mange har rettshjelp i innbo- eller villaforsikringen, eller en boligkjøperforsikring, som dekker en stor del av kostnadene. Hvor mye som dekkes, varierer med vilkårene, og det sjekker vi for deg. Pris og betingelser avtales før vi starter arbeidet. Se priser og betingelser.

  • Ja. Det som ble sagt på visning, teller like mye som det skriftlige. Men det er vanskeligere å bevise, så skriv ned hva som ble sagt og hvem som hørte det.

  • Ikke for uriktige opplysninger. Var opplysningen feil, er det nok. For tilbakeholdte opplysninger må selger ha visst om forholdet, eller ikke kunnet være uvitende om det.

  • Selger svarer for det megleren sier. I tillegg kan du ha krav direkte mot meglerforetaket hvis megleren har gjort en feil.

  • Nei, ikke når selger har gitt feil opplysninger eller holdt noe tilbake. Da gjelder vanlige regler.

  • Du må si fra innen rimelig tid etter at du oppdaget feilen, og som hovedregel senest fem år etter overtakelsen. Har selger opptrådt grovt aktløst eller i strid med god tro, gjelder ikke femårsfristen. Se reklamasjonsfristene.

  • Nei. Visste selger om noe konkret, for eksempel sopp eller råte, holder det ikke å skrive at boligen er i dårlig stand. Du har krav på å få vite om konkrete forhold.

  • En uriktig opplysning er noe som ble sagt eller skrevet og som ikke stemmer. En tilbakeholdt opplysning er noe selger visste og ikke sa. Begge kan gi krav på prisavslag, erstatning eller heving.

Fikk du feil opplysninger om boligen?

Fortell kort hva som ble sagt og hva du har funnet. En eiendomsadvokat tar kontakt og sier hva vi kan hjelpe med.

Heidi Kristin Åsvang Advokat/Partner
Kontakt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss.

Maks filstørrelse: 10MB