Nybygg
Utbedringsrett ved nybygg
Utbyggeren har som regel rett til å rette feilen selv. Her er når du må slippe utbyggeren til, når du kan nekte, og hva som skjer hvis rettingen ikke skjer.

Utbedringsrett: må du la utbyggeren rette feilen?
Håndverkerne har vært hos deg tre ganger for å fikse lekkasjen ved balkongdøren. Det lekker fortsatt. Nå vil utbyggeren sende et nytt lag, men du har mistet troen og vil heller få et annet firma til å gjøre jobben og sende regningen til utbyggeren. Kan du det?
Utbedringsrett betyr at utbyggeren har rett til å rette feil i boligen selv før du kan kreve prisavslag. Det er også en plikt: utbyggeren må rette innen rimelig tid, og på egen regning. Svaret på spørsmålet over avhenger av hvor stor ulempe rettingen er for deg, hvor mange forsøk utbyggeren har fått, og hvor lang tid det har gått.
Her forklarer vi når du må slippe utbyggeren til, når du kan si nei, hva du gjør når ingenting skjer, og hva det kan koste deg å nekte uten grunn.
Det viktigste om utbedringsrett
✔ Utbyggeren får som regel rette først
Nekter du uten god grunn, mister du retten til prisavslag for den feilen.
✔ Rettingen må skje innen rimelig tid
Er utbyggeren passiv, kan retten til å rette gå tapt, og du kan kreve prisavslag.
✔ Du kan si nei når det er god grunn
For eksempel når rettingen er en stor ulempe for deg, eller flere forsøk har mislyktes.
✔ Utbyggeren betaler rettingen
Også utgifter til å finne feilen, komme til den og ordne opp etterpå.
Når må du slippe utbyggeren til?
Ifølge bustadoppføringslova har utbyggeren både rett og plikt til å rette mangler. Tanken er at utbyggeren skal få ordne opp i sin egen leveranse, og at du skal få det du betalte for: en bolig uten feil.
Utbyggeren har rett til å rette når disse tre tingene er på plass:
Rettingen er ikke en vesentlig ulempe for deg
Litt støy og noen besøk må du tåle. Må du flytte ut, eller blir deler av boligen ubrukelig lenge, kan det være annerledes.
Du har ikke en særlig grunn til å si nei
Det må være en grunn som er objektivt god, for eksempel at tidligere forsøk har mislyktes. At du ikke liker utbyggeren, er ikke nok.
Rettingen skjer innen rimelig tid
Fristen begynner å løpe når du har reklamert, og har gitt utbyggeren tilgang til boligen.
Skal det holdes ettårsbefaring, kan utbyggeren vente med å rette til etter befaringen, men bare hvis ventetiden ikke er til ulempe for deg. En lekkasje kan ikke vente et år.
Du kan også selv kreve at utbyggeren retter. Det gjelder så lenge kostnadene eller ulempene ved rettingen ikke står i et urimelig forhold til det du oppnår.
Når kan du si nei til retting?
Det skal en del til før du kan nekte utbyggeren å rette. Vurderingen er konkret, og det er du som må kunne forklare hvorfor rettingen er en vesentlig ulempe, eller hvorfor du har en særlig grunn. Tabellen viser hvordan typiske situasjoner ofte blir vurdert.
| Situasjon | Kan du si nei? |
|---|---|
| Rettingen krever at du flytter ut i lang tid | Ofte ja, det kan være en vesentlig ulempe |
| Uker med støy, støv og rom du ikke kan bruke | Kan være nok, avhengig av omfang og varighet |
| Utbyggeren har prøvd flere ganger uten å lykkes | Ofte ja, du kan ha mistet tilliten med god grunn |
| Utbyggeren foreslår en lettvint løsning i stedet for å rette feilen skikkelig | Ofte ja, du har krav på en bolig uten mangel |
| Akutt skade, og utbyggeren svarer ikke | Ja, for det som trengs for å stanse skaden |
| Utbyggeren har gått konkurs | Da er det ingen som kan rette. Kravet går mot garantisten |
| Du liker ikke utbyggeren, eller vil heller bruke noen du kjenner | Nei |
| Tidspunktene utbyggeren foreslår passer dårlig | Nei, men du kan kreve tidspunkter som er rimelige for deg |
Et eksempel på hvordan regelen virker
Du reklamerer på vann som trenger inn ved et vindu. Utbyggeren svarer ikke på flere dager, og det regner mer. Da kan du ha rett til å få en annen fagperson til å stanse skaden, uten at utbyggeren får rette først. Ta bilder, og ta vare på regningen.
Svarer utbyggeren derimot med en gang og kommer neste uke, må du som regel la utbyggeren få prøve.
Det som ofte avgjør, er hva du skrev, og når du skrev det.
Hvor lang tid har utbyggeren?
Loven sier «innen rimelig tid», og hva det betyr, avhenger av feilen. Utbyggeren må få tid til å undersøke, bestille materialer og planlegge arbeidet. Men en lekkasje må håndteres med en gang, mens en sprekk i en vegg kan vente noen uker.
Er utbyggeren passiv, svarer ikke, eller trekker ut tiden uten grunn, kan retten til å rette gå tapt. Da kan du kreve prisavslag og få noen andre til å gjøre jobben.
Den tryggeste måten å vise at tiden er ute på, er en skriftlig siste frist. Tidslinjen under viser rekkefølgen.
Slik håndterer du en feil som ikke blir rettet
Alt bør være skriftlig, slik at du kan vise at utbyggeren fikk sin sjanse.
- Først
-
01Reklamer skriftlig
Beskriv feilen, og be om et tidspunkt for retting.
-
02Slipp utbyggeren til
Gi tilgang til boligen på tidspunkter som er rimelige for deg.
- Hvis det ikke skjer noe
-
03Sett en siste frist
Skriv at du vil kreve prisavslag eller la andre rette feilen hvis den ikke er rettet innen en bestemt dato.
- Etter fristen
-
04Få et prisoverslag
Innhent et tilbud fra et annet firma. Det er grunnlaget for prisavslaget.
-
05Krev prisavslag
Send kravet til utbyggeren, og til garantisten hvis utbyggeren ikke betaler.

Dette bør den siste fristen inneholde
Hvilken feil det gjelder
Og når du reklamerte første gang.
Hva som er gjort
Hvor mange forsøk som er gjort, eller at utbyggeren ikke har svart.
En konkret dato
Ikke «så snart som mulig», men en dato som gir utbyggeren rimelig tid.
Hva som skjer etter fristen
At du vil kreve prisavslag tilsvarende hva det koster å få feilen rettet av andre.
Utbyggeren kan rette med forbehold
Er utbyggeren uenig i at det er en mangel, kan den rette likevel, med forbehold om å kreve betalt hvis det viser seg at det ikke var en mangel.
Det er ofte en god løsning for begge: feilen blir rettet nå, og uenigheten tas etterpå.
Får du et slikt forbehold, svar skriftlig at du mener det er en mangel.
Hva skjer hvis du nekter uten grunn?
Nekter du utbyggeren å rette når utbyggeren har rett til det, kan du ikke kreve prisavslag for den feilen. Det står uttrykkelig i loven.
I praksis betyr det at du risikerer å sitte igjen med hele eller store deler av regningen fra firmaet du valgte selv. Det samme kan skje hvis du får en annen til å rette feilen før utbyggeren har fått sjansen, selv om du ikke har sagt nei med ord.
Er du i tvil om du har god nok grunn, er det billigere å spørre før du sier nei enn etterpå.
Hva må utbyggeren betale når feilen rettes?
Rettingen skjer på utbyggerens regning. Det gjelder ikke bare selve arbeidet. Utbyggeren skal også dekke utgifter til å finne ut hva som er galt, utgifter til å komme til feilen (for eksempel å rive og sette opp igjen en vegg), og andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge av rettingen.
Skade som feilen har ført til på boligen, skal også rettes, for eksempel et parkettgulv som er ødelagt av en lekkasje.
Unntaket er arbeid som ikke var med i prisen, og som du uansett måtte ha betalt for om boligen var levert riktig fra starten. Det kan utbyggeren kreve tillegg for.
Har du egne utgifter fordi feilen må rettes, for eksempel til å bo et annet sted noen dager, kan du kreve dem dekket som erstatning. Ta vare på kvitteringene.
Når rettingen ikke virker
Er feilen fortsatt der etter at utbyggeren har prøvd, må du reklamere på nytt, skriftlig. Utbyggeren kan få et nytt forsøk, men ikke ubegrenset mange. Etter gjentatte mislykkede forsøk vil du ofte ha særlig grunn til å si nei, og kan kreve prisavslag.
Prisavslaget skal i utgangspunktet tilsvare det det koster deg å få feilen rettet av andre. Blir det urimelig dyrt sammenlignet med hva feilen betyr for deg, settes prisavslaget i stedet til hvor mye boligen er verdt mindre. Det skal likevel minst tilsvare det utbyggeren sparte på ikke å levere riktig.
Har du fortsatt penger igjen å betale, kan du holde tilbake så mye at kravet ditt er sikret. Er utbyggeren uenig i at det er en mangel, kan du kreve prisavslag og bør få en fagkyndig vurdering av feilen og hva det koster å rette den.
Dette bør du ikke gjøre
Bestille et annet firma for tidlig
Har utbyggeren ikke fått sjansen, kan du miste retten til prisavslag.
Godta stadig nye forsøk uten en siste frist
Uten en dato kan saken trekke ut i måneder.
Avtale noe muntlig med håndverkerne
Det de sier på stedet, binder ikke nødvendigvis utbyggeren. Be om svar skriftlig fra utbyggeren.
Kaste det som ble skiftet ut
Ødelagte deler og materialer kan vise hva som var galt.
Velge den dyreste løsningen
Du har plikt til å begrense tapet. Få flere tilbud hvis du skal rette selv.
Hva gjør advokaten i en sak om retting?
I de fleste saker om retting handler uenigheten om tre ting: om det er en mangel, om utbyggeren har mistet retten til å rette, og hvor mye du kan kreve. Vi kan hjelpe deg med dette:
- vurdere om du kan si nei til et nytt forsøk, før du gjør det
- skrive den siste fristen slik at den holder hvis saken går videre
- beregne prisavslaget, med tilbud fra andre firma eller takst
- fremme kravet mot garantisten hvis utbyggeren ikke betaler eller har gått konkurs
- føre saken i forhandlinger, Boligtvistnemnda eller retten
Hva koster det? Det koster ingenting å ta kontakt. Er det oppstått en tvist med utbyggeren, dekker rettshjelpen i innbo- eller villaforsikringen ofte en stor del av advokatkostnadene. Vi sjekker forsikringen din og avtaler pris før vi starter.
Når bør du kontakte advokat?
Ta kontakt hvis:
- utbyggeren har prøvd å rette flere ganger uten å lykkes
- du vurderer å si nei til et nytt forsøk
- utbyggeren ikke svarer, og du vil la andre gjøre jobben
- utbyggeren har rettet med forbehold og nå krever betalt
- utbyggeren mener at feilen ikke er en mangel
Fortell kort hva feilen er og hva som er gjort, så sier vi om utbyggeren fortsatt har rett til å rette, og hva du kan kreve.
Denne artikkelen er skrevet av

Spørsmål og svar om utbedringsrett
-
Det koster ingenting å ta kontakt. Mange har rettshjelp i forsikringen som dekker en stor del av kostnadene i en tvist med utbyggeren. Pris og betingelser avtales før vi starter. Se priser og betingelser.
-
Som hovedregel ikke før utbyggeren har fått mulighet til å rette feilen innen rimelig tid. Gjør du det for tidlig, kan du miste retten til prisavslag og sitte igjen med regningen selv.
-
Det er ingen fast grense, men etter gjentatte mislykkede forsøk vil du ofte kunne si nei og kreve prisavslag.
-
Er utbyggeren passiv, kan retten til å rette gå tapt. Sett en siste frist skriftlig, og krev prisavslag hvis ingenting skjer.
-
Du må gi utbyggeren tilgang, men på tidspunkter som er rimelige for deg. Avtal tidspunktene skriftlig.
-
Ja, men bare hvis det ikke er til ulempe for deg. Feil som gir skade, som lekkasjer, må rettes med en gang.
-
Har du dokumenterte utgifter, for eksempel til å bo et annet sted, kan du kreve dem dekket som erstatning.
-
Lignende regler gjelder etter håndverkertjenesteloven, når du har brukt en håndverker til oppussing eller reparasjon. Også der har håndverkeren som regel rett til å rette først. Les mer om håndverkertjenester.
Saker om nybygg

Utbygger hadde plassert boligen noen meter feil – ville koste kr. 400 000 å rette feilen

Balkongene var vesentlig mindre enn beskrevet – fikk 200 000,-i avslag

350 000 i prisavslag fordi terrassen var 12 kvm mindre enn angitt

Fikk 1,5 mill i prisavslag fordi kjøper måtte gå 200m fra boligen til garasjeplass
Retter ikke utbyggeren feilen?

Fortell kort hva feilen er og hva som er gjort. En eiendomsadvokat tar kontakt og sier hva du kan kreve.
