Hopp til innhold
Arbeidsrett

Lønn og arbeidstid

Når du ikke får betalt for jobben du gjør: overtid, trekk i lønn, arbeidsplan og beredskapsvakt.

  • Vi har hatt over 2900 arbeidsrettssaker
  • Det koster ingenting å ta kontakt
  • Mer enn 30 års erfaring
Ring 22 82 84 40
Advokat snakker i telefon mens han jobber på PC

Har du jobbet ekstra uten å få betalt?

Har du jobbet mye ekstra uten å se det igjen på lønnsslippen, eller fått et trekk du ikke forstår? Da er du ikke alene, og du har ofte flere rettigheter enn du tror.

Som arbeidstaker har du rett til ordnede rammer for både arbeidstid og lønn. Loven setter grenser for hvor mye du kan jobbe, gir rett til tillegg for overtid og bestemmer når arbeidsgiver kan trekke i lønnen din.

Det viktigste om lønn og arbeidstid

✔ Arbeidstiden har tak
Alminnelig arbeidstid er som hovedregel maks ni timer per døgn og 40 timer per uke.

 

✔ Overtid krever et særlig behov
Behovet må være særlig og tidsavgrenset. Et fast behov for mer arbeid holder ikke.

 

✔ Overtid gir minst 40 prosent tillegg
Tillegget kommer i tillegg til vanlig lønn for timene.

 

✔ Trekk i lønn er bare lov i bestemte tilfeller
Arbeidsgiver kan ikke trekke deg etter eget skjønn.

 

✔ Du har krav på skriftlig arbeidsavtale
Det gjelder også korte oppdrag, og avtalen skal si noe om lønn og arbeidstid.

Hvor mye kan du jobbe?

Ifølge arbeidsmiljøloven kan den alminnelige arbeidstiden som hovedregel ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Overtid kommer i tillegg, men har egne grenser. Tariffavtaler og gjennomsnittsberegning kan gi andre ordninger der loven åpner for det.

Arbeidstiden skal også ordnes slik at du ikke får uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Det kravet får betydning når en ordning holder seg innenfor tallene, men likevel sliter ut de ansatte.

Overtid og overtidstillegg

Overtid er bare lov når det er et særlig og tidsavgrenset behov. Et fast, løpende behov for mer arbeid er ikke en lovlig grunn til overtid. Da bør bemanningen eller stillingen vurderes i stedet.

Etter loven kan overtid som hovedregel ikke overstige:

PeriodeMaks overtid
Sju dager10 timer
Fire sammenhengende uker25 timer
52 uker200 timer

For overtid skal du ha et tillegg på minst 40 prosent av lønnen. Gråsonen i praksis er sjelden prosentsatsen. Den gjelder oftere om arbeidet faktisk var pålagt eller godtatt av arbeidsgiver, og om timene kan dokumenteres.

Unntak for ledende og særlig uavhengige stillinger

Loven unntar arbeidstakere i ledende stilling og i særlig uavhengig stilling fra blant annet overtidsreglene. Unntaket er snevert.

Det er ikke tittelen i arbeidsavtalen som avgjør, men hva stillingen faktisk innebærer. Mange mellomledere og fagspesialister er avtalt «unntatt overtid» uten at stillingen fyller vilkårene. Da kan du ha krav på overtidsbetaling likevel.

Arbeidsgiver kan ikke si deg opp fordi du krever lønnen du har krav på. Saken under viser hvordan det kan gå.

Sagt opp etter lønnskrav: 513 660 kroner i erstatning

En lagermedarbeider i et importselskap hadde i over fire år jobbet ti timer om dagen, seks dager i uken, uten å få overtidsbetaling. Lagermedarbeideren ble sagt opp i en omorganisering, og tingretten fant oppsigelsen saklig.

 

Borgarting lagmannsrett kom til motsatt resultat: Den egentlige grunnen var lønnskravet, ikke omorganiseringen.

 

Lagermedarbeideren fikk 513 660 kroner i erstatning for tapt lønn og overtidsbetaling, 80 000 kroner i oppreisning og fulle sakskostnader.

 

Blir du sagt opp kort tid etter at du har krevd lønn eller overtid, kan det være lønnskravet som er den egentlige grunnen.

 

Les saken: Sagt opp etter krav om overtidsbetaling →

Trekk i lønn og feilutbetaling

Arbeidsgiver kan som hovedregel ikke trekke i lønnen din etter eget skjønn. Trekk er blant annet lov når det gjelder:

  • trekk fastsatt i lov, for eksempel skattetrekk
  • innskudd i pensjonsordning
  • trekk dere har avtalt skriftlig på forhånd
  • erstatning for skade du har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, når du har erkjent det skriftlig eller det er fastslått ved dom
  • fagforeningskontingent etter avtale

Vil arbeidsgiver trekke deg for å dekke skade eller tap, skal trekket først drøftes med deg og den tillitsvalgte. Du skal også få en skriftlig oversikt over hvordan lønnen og trekkene er beregnet.

Om arbeidsgiver kan kreve tilbake for mye utbetalt lønn, avhenger av saken. Det har blant annet betydning om du burde ha forstått at beløpet var feil.

Arbeidsplan, fleksibel arbeidstid og beredskapsvakt

Jobber du til ulike tider på døgnet eller i uken, skal arbeidsgiver lage en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider du skal jobbe. Planen skal lages i samarbeid med de tillitsvalgte og som hovedregel drøftes med dem senest to uker før den tas i bruk. Den skal være lett tilgjengelig for deg.

Du har rett til fleksibel arbeidstid hvis det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Har du fylt 62 år, eller har du helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, har du rett til redusert arbeidstid på samme vilkår. Fremsett kravet skriftlig, og foreslå gjerne en løsning som tar hensyn til driften.

Beredskapsvakt betyr at du må være tilgjengelig for arbeid uten å være på jobb. Utenfor arbeidsstedet skal minst 1/7 av beredskapstiden regnes som arbeidstid, og mer hvis vakten er belastende.

Dette skal stå i arbeidsavtalen

Du har rett til en skriftlig arbeidsavtale uansett om stillingen er fast eller midlertidig, hel eller deltid, og også om jobben varer i bare en dag. Avtalen skal blant annet si noe om:

  • lønn ved oppstart, med tillegg, utbetalingsmåte og tidspunkt for utbetaling
  • lengde og plassering av arbeidstiden
  • lengde på pauser
  • ordninger for vaktendringer og arbeid utover avtalt tid, og betaling for det

Mangler avtalen disse punktene, svekker det ofte arbeidsgivers posisjon i en senere tvist.

Slik går du frem hvis du har krav på lønn

  • Samle dokumentasjon: arbeidsavtale, lønnsslipper, timelister, vaktplaner, e-poster og meldinger.
  • Beregn kravet: sett opp timer og beløp per måned, med tillegg.
  • Ta det opp med arbeidsgiver, og gå gjennom tallene sammen.
  • Send kravet skriftlig, og sett en rimelig frist.
  • Involver tillitsvalgt hvis virksomheten har det.
  • Få juridisk hjelp hvis kravet avvises, eller forholdet til arbeidsgiver endrer seg.

Ikke vent for lenge. Krav kan foreldes, og bevis blir vanskeligere å skaffe jo lengre tid som går.

Vårt tips

Før dine egne timelister hvis arbeidsgiver ikke registrerer tiden. Lagre e-poster og meldinger som viser at du ble bedt om å bli lenger. Ta kravet opp mens du fortsatt er i jobb og forholdet er godt.

Er du arbeidsgiver?

Som arbeidsgiver har du ansvaret for arbeidstidsregistrering, arbeidsplaner og riktig lønnsberegning. Uklare avtaler om overtid og unntak for ledende stillinger er en vanlig kilde til tvister. Vi hjelper deg med arbeidsavtaler, gjennomgang av arbeidstidsordninger og håndtering av lønnskrav.

Slik kan vi hjelpe deg

Det lønner seg å få hjelp tidlig, helst mens du fortsatt er i jobb og før uenigheten blir en konflikt. Ta kontakt særlig hvis arbeidsgiver avviser kravet ditt, eller hvis beløpet er så stort at feil får følger for deg.

 

Vi kan blant annet hjelpe deg når:

  • du har jobbet mye overtid uten å få tillegg
  • arbeidsgiver har trukket i lønnen din uten avtale
  • du står som «unntatt overtid» uten en reell lederrolle
  • du har fått krav om å betale tilbake lønn som ble utbetalt ved en feil
  • du ikke har fått lønn eller feriepenger til avtalt tid
  • du ble sagt opp eller fikk nye oppgaver etter at du krevde lønnen din

 

Vi går gjennom arbeidsavtalen, timelistene og lønnsslippene, beregner kravet, forhandler med arbeidsgiver og fører saken hvis det blir nødvendig. Det koster ingenting å ta kontakt, og vi sier fra om vi kan hjelpe deg.

Har du spørsmål om lønn eller arbeidstid? Snakk med en arbeidsrettsadvokat

Øyvind Abildgaard Advokat

Spørsmål og svar om lønn og arbeidstid

  • Mange venter med å ta kontakt fordi de er redde for kostnadene. I mange arbeidsrettssaker dekker arbeidsgiver hele eller deler av advokatkostnadene, for eksempel som en del av en sluttavtale eller et forlik. Får du medhold i retten, kan arbeidsgiver også bli pålagt å dekke sakskostnadene dine. Vi avklarer pris og mulige dekningsordninger før vi starter. Se priser og betingelser.

  • Som hovedregel kan du be om fritak hvis du har helsemessige eller vektige sosiale grunner. Overtid krever dessuten et særlig og tidsavgrenset behov.

  • Loven setter minst 40 prosent. Andre ordninger krever at loven åpner for det, for eksempel gjennom tariffavtale.

  • Vakt utenfor arbeidsstedet regnes med minst 1/7, og mer hvis vakten er belastende.

  • Be arbeidsgiver om en skriftlig avtale. Du har krav på det uansett stillingstype.

  • Det avhenger av saken, blant annet om du burde ha forstått at utbetalingen var feil.

Har du krav på lønn eller overtid?

Fortell kort hva som har skjedd. Bor du utenfor Oslo, skriv gjerne hvor. En arbeidsrettsadvokat tar kontakt og sier hva vi kan hjelpe med.

Øyvind Abildgaard Advokat
Kontakt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss.

Maks filstørrelse: 10MB