Skilsmisseoppgjør og skjevdeling: Hvilke verdier kan du holde utenfor delingen?
Økonomisk oppgjør ved skilsmisse
Ved et skilsmisseoppgjør skal ektefellenes formue som hovedregel deles likt. Reglene om skjevdeling kan imidlertid gi rett til å holde bestemte verdier utenfor delingen, noe som kan få stor betydning for hvor mye hver av ektefellene sitter igjen med etter oppgjøret.
Det viktigste om skilsmisseoppgjør og skjevdeling
✔ Likedeling er hovedregelen, men skjevdeling gir rett til unntak fra dette utgangspunktet.
✔ Skjevdelingsreglene gjelder verdier du hadde før ekteskapet, eller senere mottok som arv eller gave.
✔ Et krav om skjevdeling ved skilsmisse kan avslås hvis resultatet blir åpenbart urimelig.
Hva er et skilsmisseoppgjør?
Et skilsmisseoppgjør er den økonomiske delingen som skjer mellom ektefeller ved separasjon eller skilsmisse. Hovedregelen i norsk rett er at formuen som er felleseie skal likedeles mellom ektefellene. Dette innebærer at nettoverdien av det ektefellene eier, i utgangspunktet skal fordeles 50/50.
Skjevdeling ved skilsmisse innebærer et unntak fra dette, og innebærer at en ektefelle kan holde verdier utenfor likedelingen.
I oppgjøret må du som regel ta stilling til:
- Gjeld og verdier – hvor mye gjeld hefter hver av dere for, og hvem eier hvilke verdier?
- Verdsettelse av eiendeler – fastsett verdien av bolig, hytte, aksjer og andre eiendeler.
- Felles bolig – avklar om én av dere skal overta boligen, eller om den skal selges.
- Skjevdeling – vurder om enkelte verdier kan holdes utenfor delingen fordi de stammer fra tiden før ekteskapet, arv eller gave.
Hva er skjæringstidspunktet ved skilsmisseoppgjøret?
Skjæringstidspunktet er tidspunktet som avgjør hvilke verdier og hvilken gjeld som skal inngå i skilsmisseoppgjøret. Ifølge ekteskapsloven er skjæringstidspunktet den dagen begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren, eller da samlivet ble brutt.
Verdier som opparbeides etter dette skjæringstidspunktet vil som hovedregel ikke inngå i delingsgrunnlaget mellom ektefellene.
Når kan du kreve skjevdeling ved skilsmisse?
Du kan kreve skjevdeling av verdier dersom verdiene klart kan føres tilbake til midler vedkommende hadde da ekteskapet ble inngått, eller som er mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen. Du må kunne vise med konkret dokumentasjon at det er klar sammenheng mellom dagens verdier og det du brakte inn i ekteskapet. Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for at skjevdelingsmidlene fremdeles er i behold.
Eksempler på dokumentasjon kan være:
- Kontoutskrifter
- Skattemeldinger
- Kjøpekontrakter
- Arvemeldinger
- Gavebrev
Hvilke vilkår må være oppfylt for å kunne skjevdele?
To vilkår må være oppfylt:
- Du må ha hatt midler da ekteskapet ble inngått eller senere ervervet midler ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.
- Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til en eller flere av disse postene.
Det første vilkåret innebærer at det er tre ulike poster som kan gi deg grunnlag for skjevdelingskrav: midler du hadde før ekteskapet ble inngått, arvemidler og gave fra andre enn ektefellen.
Eksempel: Dersom du for eksempel eide huset, hytta eller båten før ekteskapets inngåelse, er hovedregelen at du kan holde verdien av dette utenfor delingen. Det er verdien du kan holde utenfor delingsgrunnlaget, og ikke selve gjenstanden.
Det andre vilkåret innebærer at verdiene som kreves skjevdelt må kunne føres tilbake til de opprinnelige skjevdelingsmidlene.
Eksempel: Arvemidler som er forbrukt, for eksempel ved å være benyttet til betaling av ferie, utgifter til mat eller lignende, kan ikke skjevdeles.
Vanlige feil ved krav om skjevdeling:
- Manglende dokumentasjon.
- Arv satt inn på felles konto uten at pengestrømmen dokumenteres.
- Verdiene er brukt opp.
- Skjevdelingskravet fremmes for sent.
Kan verdistigning på bolig skjevdeles?
Som hovedregel følger verdistigningen skjevdelingsmidlene. Dersom du eide en bolig før ekteskapet, og boligverdien har økt som følge av den generelle utviklingen i boligmarkedet, vil verdiøkningen normalt kunne skjevdeles på samme måte som den opprinnelige verdien.
Eksempel:
Du eide en gjeldfri bolig verdt 2 millioner kroner da ekteskapet ble inngått. Ved skilsmissen er boligen verdt 4 millioner kroner. Dersom verdiøkningen hovedsaklig skyldes den generelle markedsutviklingen, kan både den opprinnelige verdien og verdistigningen som utgangspunkt kreves skjevdelt. Dersom boligen hadde vært belånt, må det også tas hensyn til forholdet mellom egenkapital og gjeld.
Hva skjer hvis dere har brukt felles midler til oppussing?
Situasjonen kan bli mer sammensatt dersom boligens verdi har økt som følge av oppussing eller andre investeringer som er finansiert med felleseiemidler eller den andre ektefellens innsats.
Har ektefellene for eksempel brukt felles midler til å pusse opp kjøkkenet, bygge på boligen eller betale ned boliglån, kan deler av verdistigningen inngå i delingsgrunnlaget. I slike tilfeller må det foretas en konkret vurdering av hvor stor del av verdien som kan føres tilbake til skjevdelingsmidler, og hvor stor del som skyldes ektefellenes felles innsats.
Er skjevdelingskravet urimelig?
Som hovedregel har du krav på skjevdeling dersom vilkårene er oppfylt. I særlige tilfeller kan retten likevel redusere eller sette til side kravet dersom et fullt skjevdelingsoppgjør ville være åpenbart urimelig. Dette betyr at skjevdelingsmidlene vil inngå i det øvrige delingsgrunnlaget mellom ektefellene. Retten vurderer blant annet ekteskapets varighet, ektefellenes økonomiske stilling og bidrag til familiens økonomi.
Dette er imidlertid en snever unntaksregel, og terskelen for å fravike et skjevdelingskrav på dette grunnlaget er høy. I tillegg vil det bare foretas de justeringer som er nødvendige for å unngå et åpenbart urimelig resultat.
Våre erfaringer
Mange tror at det er nok å vise til at man hadde penger før ekteskapet eller har mottatt arv. I sakene vi bistår med, ser vi at tvisten ofte handler om dokumentasjon, verdistigning og om verdiene fortsatt kan føres tilbake til de opprinnelige skjevdelingsmidlene.
Hvordan påvirker gjeld ditt skilsmisseoppgjør?
Hovedregelen er at hver ektefelle er ansvarlig for sin egen gjeld. Gjeld som knytter seg til eiendeler som skal likedeles, trekkes fra verdien av disse eiendelene før deling. Dette omfatter også gjeld som kun en av ektefellene har pådratt seg, selv om den andre partneren ikke har visst om gjelden. Vi sier at det er «nettoverdien» av det ektefellene har som skal deles likt.
Når det gjelder «annen gjeld» som for eksempel studielån eller forbrukslån, kan ektefellen gjøre et «forholdsmessig fradrag» for denne gjelden i verdier som skal deles. Et forholdsmessig fradrag innebærer at man kan trekke fra en del av gjelden, men ikke hele.
Eksempel på et forholdsmessig fradrag:
A har en bolig verdt 400 000 kr som kan skjevdeles, og verdier verdt 800 000 kroner som skal likedeles. A har også et studielån på 100 000 kr.
Siden en del av formuen holdes utenfor delingen, kan ikke A trekke hele studielånet fra verdiene som skal likedeles.
Skjevdelingsmidler benyttet til nedbetaling av gjeld
Dersom skjevdelingsmidlene er benyttet til nedbetaling av gjeld, beror skjevdelingskravet på hva lånebeløpet er benyttet til. Dersom lånet finansierte kjøp av bolig eller andre formuesgoder som fortsatt er i behold, vil verdien normalt kunne skjevdeles. Har gjelden derimot finansiert forbruk, vil skjevdelingskravet som hovedregel falle bort.
Kort oppsummert
Ved et skilsmisseoppgjør skal ektefellenes formue som hovedregel deles likt. Reglene om skjevdeling kan likevel gi deg rett til å holde enkelte verdier utenfor delingen. I praksis er det ofte dokumentasjonen og spørsmålet om verdiene fortsatt er i behold som avgjør utfallet. Er du usikker på hvilke verdier som kan holdes utenfor, bør du avklare dette før oppgjøret gjennomføres. Osloadvokatene kan bistå deg med vurderingen.
Slik hjelper vi deg med skilsmisseoppgjør og skjevdeling:
Vi vurderer om du har grunnlag for skjevdeling, går gjennom dokumentasjonen og beregner hvilke verdier som kan holdes utenfor delingen. Dersom det oppstår uenighet, bistår vi i forhandlinger med ektefellen eller ektefellens advokat.
Typiske situasjoner:
- Du eide bolig, hytte eller andre verdier før ekteskapet, og ønsker å vite hva som kan skjevdeles.
- Du har mottatt arv eller gave, og er usikker på om verdiene fortsatt kan holdes utenfor delingen.
- Det er uenighet om verdistigning eller dokumentasjon, og dere har ulike oppfatninger av hva som inngår i oppgjøret.
- Du mangler deler av dokumentasjonen, og trenger en vurdering av hvilke muligheter du fortsatt har til å bevise kravet.
Hva koster det å få hjelp?
Det koster ingenting å ta kontakt med oss. I den første samtalen får du informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg, hva prosessen innebærer og hvilke kostnader som kan påløpe.
Dersom saken krever en nærmere juridisk vurdering, avtales pris og betingelser før vi starter arbeidet. Priser og betingelser finner du her.
Ofte stilte spørsmål om skilsmisseoppgjør og skjevdeling
-
Nei, reglene bygger på ekteskapsloven og gjelder bare for ektefeller.
-
Ja, du trenger ingen ektepakt for å fremme et skjevdelingskrav. Du må imidlertid kunne dokumentere at verdiene stammer fra før ekteskapet, eller er arv eller gave.
-
Det finnes ingen lovfestet foreldelsesfrist for selve skjevdelingskravet, men kravet må fremmes i forbindelse med det økonomiske oppgjøret.
-
Ja, ektefeller kan fritt avtale hvordan de vil fordele verdiene seg imellom, så lenge begge parter er enige. En slik avtale bør være skriftlig, og gjerne utarbeidet med juridisk bistand for å unngå misforståelser.
Artikkelen er skrevet av
Les mer om skilsmisseoppgjør og skjevdeling
Skilsmisse etter internasjonalt ekteskap
Begge krevde å overta boligen etter skilsmisse
Hva skal til for å få skilsmisse eller separasjon?
Offentlig eller privat skifte ved skilsmisse?
Snakk med en advokat
Ønsker du at vi skal vurdere saken din? Send inn en henvendelse, og vi kontakter deg innen kort tid
