Fikk medhold i klage om å beholde overgangsstønad

For å ha rett til overgangsstønad må man være enslig og ha aleneomsorgen for barn. Å være enslig vil i lovens forstand bety at man ikke kan «leve sammen». Dette er et videre begrep enn å «bo sammen». Det er altså mulig å «leve sammen» i lovens forstand selv om foreldrene ikke bor sammen.

Må ha konkrete fremtidsplaner

For å anses som å leve sammen er det flere forhold som må oppfylles. For det første må det ha vært et forhold mellom foreldrene tidligere. For det andre må det være konkrete planer mellom foreldrene om en felles fremtid. Dette kan være planer om å gifte seg, planer om å bli samboere eller planer om å bygge hus sammen. Til slutt må partene ha et felleskap som ligger nært opp til det felleskapet det er å bo sammen.

NAVs konklusjoner

Moren, som bor i Norge, hadde først fått vedtak om at hun «levde sammen» med barnefaren. Han har fast bosted i utlandet. Det var ikke noe kjæresteforhold mellom moren og barnefaren. NAV viste til at «lever sammen» er et vidt begrep, og konkluderte derfor med at det ikke var sannsynlig at moren var enslig forsørger.

Bistand fra Osloadvokatene

Moren henvendte seg til Osloadvokatene for å få hjelp til å klage på vedtaket. I klagen ble det lagt vekt på at mor bor i Norge med barnet, mens far bor i utlandet. Selv om mor har vært på besøk hos barnefaren i utlandet sammen med barnet, er det ikke tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret om å leve sammen. Dette gjelder også selv om det har foregått kommunikasjon mellom foreldrene på sosiale medier.

Vedtaket ble omgjort

Etter klagen kom NAV Klageinstans til motsatt resultat. Det ble ikke funnet sannsynlig at foreldrene hadde konkrete fremtidsplaner sammen. Vedtaket ble derfor omgjort og moren fikk rett til overgangsstønad. Siden moren fikk medhold i klagen dekket forvaltningen rimelige og nødvendige sakskostnader jf. forvaltningsloven § 36.