Vedlikehold av sameiehytta

Dette kan ofte medføre uenigheter og konflikter knyttet til spørsmålet om sameiehytta skal vedlikeholdes, hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvordan kostnadene skal fordeles.

Sameieloven regulerer forholdet mellom partene i et sameie. Hovedregelen er at den enkelte må vise omsorg for sameietingen, slik at ikke verdier går til spille.

Vedlikeholdsplikt av sameiehytta

Sameieloven § 8 oppstiller en vedlikeholdsplikt. Etter denne bestemmelsen har hver enkelt sameier krav på at sameietingen, i dette tilfellet hytta eller sommerhuset, holdes ved like. Det vanlige og naturlige er at vedlikeholdsplikten gjennomføres ved at sameierne i fellesskap treffer avgjørelser om vedlikehold, hvordan utgiftene fordeles og hvordan utgiftene skal dekkes. Dekning av utgifter til vedlikehold skjer vanligvis ved kontantinnskudd, banklån eller ved bruk av opparbeidet vedlikeholdsfond.

Kritiske situasjoner

Foreligger det en kritisk situasjon, har den enkelte sameier imidlertid rett til å opptre på egen hånd. En kritisk situasjon vil typisk foreligge ved en lekkasje, etter en storm, etter innbrudd mv. Det sentrale er her at den enkelte sameieren må foreta seg noe for å berge tingen fra skade eller ødeleggelse. Sameieloven oppstiller likevel en plikt til å kontakte medeierne når dette kan skje uten «fordyring og utan særleg kostnad».

Har en sameier med rette handlet på egen hånd, vil utgiftene måtte fordeles på fellesskapet. Sameieren kan også regne seg en rimelig lønn for arbeidet.

Fordeling av utgifter til vedlikehold

Sameieloven § 9 regulerer utgiftsfordelingen i sameieforholdet. Bestemmelsen skiller mellom tre typer utgifter, avhengig av utgiftens nødvendighet:

1. Faste eller nødvendige utgifter. For eksempel offentlige avgifter, vaktmesterutgifter, forsikringspremier, reparasjonsutgifter ved lekkasje mv. Slike utgifter skal fordeles etter sameiebrøken.
2. Vanlige utgifter og ytelser som sameierne har like stor nytte av. Dette kan for eksempel være utgifter til anleggelse av en ny vei som alle sameierne skal bruke. Slike utgifter skal også fordeles etter sameiebrøken.
3. Vanlige utgifter og ytelser som sameierne har ulik nytte av. Dersom det skal anlegges en ny vei som sameierne vil utnytte i ulik grad, eksempelvis ved at den ene utnytter hele veien, mens den andre bare utnytter en del av den, vil nytten for den enkelte være forskjellig. I slike tilfeller skal utgiftene fordeles etter nytteprinsippet.