Trampoline var plassert 2 meter fra naboens eiendom – ikke ulovlig

Sommeren 2002 gikk familien til innkjøp av en trampoline. Trampolinen ble plassert med en til to meters avstand til naboens eiendom. Året etter var partene i forliksrådet da naboen mente at støyen fra trampolinen var i strid med naboloven. Trampolinen var til tider mye brukt, og på enkelte tidspunkt var det opptil 7 barn på eller i nærheten av trampolinen. Naboen hevdet at det fantes flere gunstige plasseringer for trampolinen som ville begrenset støyplagene på eiendommen.

Ilagt begrensinger i forliksrådet

Forliksrådet avsa dom om at familien måtte begrense bruken til maks to timer sammenlagt mellom klokka 15:00 og 21:00. Trampolinen fikk forøvrig stå på samme plassering. For naboen var ikke dette tilstrekkelig og saken ble bragt inn for Rana tingrett.

Partene var uenige om plasseringen og bruken av trampolinen var naborettstridig. Ingen naboer må ha noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for en nabo, jf naboloven § 2 første ledd. Det må først foreligge en ulempe, og denne ulempen må være kvalifisert. Det vil si at den må være urimelig eller unødvendig.

Trampolinen medførte støy både fra selve trampolinen, men også fra ungene som lekte på den. Retten kom under tvil til at barnestøy måtte kunne regnes som en ulempe i lovens forstand. Barnestøyen sammen med bråket fra selve trampolinen gjorde at det for naboen var en ulempe. Spørsmålet var om denne ulempen var urimelig eller unødvendig.

Må forvente tidvis sjenerende støy

Bruken av trampoline er i dag utbredt, og anses som et vanlig lekeapparat. Sammenlignet med andre boligstrøk oversteg ikke støyen det man kunne forvente ved normal bruk av trampoliner. Retten påpekte at man i naboforhold må kunne forvente tidvis sjenerende støy uten at det er urimelig. Ulempen for naboen var derfor ikke urimelig.

Støyen var ikke unødvendig

Naboen hadde lagt frem to ulike plasseringer for trampolinen som ville redusere støyen. Retten fant det bevist at den ene plasseringen var ved en sterkt trafikkert vei, mens den andre ville medføre planeringsarbeid for familien.

Trampolinen var bare i begrenset grad sjenerende for naboen. Trampolinebruken var sesongbasert og ingen av de alternative plasseringene fremstod som kurante, de ville bare i en viss grad redusere støyen.

Retten fant altså at støyen var en ulempe for naboen, men at ulempen ikke var urimelig eller unødvendig. Familien vant saken fullt ut, fikk beholde trampolinen på dens opprinnelige plassering, og fikk dekket saksomkostninger fra saksøkeren.

Har du en lignende sak?

Hos Osloadvokatene har vi mange dyktige advokater som kan hjelpe deg. Ta kontakt for en uforpliktende evaluering av din sak.