Når kan man kreve skjevdeling?


Står du midt i et skifteoppgjør skal det foretas et økonomisk oppgjør. Det er da lurt å ha kontroll på reglene om skjevdeling. Skjevdelingsregelen kan ha stor betydning for hvor mye du sitter igjen med etter skiftet. Vi i Osloadvokatene hjelper deg med at du går ut med de midlene du har krav på.

Utgangspunktet når det skal foretas et skifte

Utgangspunktet ved et skifteoppgjør er at ektefellenes samlede formue skal deles likt. Skjevdelingsregelen er dermed et unntak. I og med at det er et unntak er det viktig at du gjør krav på disse skjevdelingsmidlene. Gjør du ikke det risikerer du at du går glipp av verdier du egentlig har krav på.

Skjevdeling – hva er det? Osloadvokatene hjelper deg!

Skjevdeling – hva er det? Osloadvokatene hjelper deg!

Ved økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd et kan regelen om skjevdeling i ekteskapsloven være av stor betydning for hvor mye du sitter igjen med etter skiftet.

osloadvokatene.no/familie/skilsmisse/skjevdeling-hva-er-det/

Når kan man kreve skjevdeling?

Reglene om skjevdeling fremgår av ekteskapsloven § 59. Skjevdeling er aktuelt der det skal foretas et skifte. Et skifte kan forekomme både ved død og skilsmisse. Ved skilsmisse kan en av ektefellene eller begge kreve skjevdeling. Ved død kan den gjenlevende ektefelle eller en av avdødes arvinger kreve skjevdeling.

Skjevdelingsregelen er en verdiregel, som vil si at den omfatter kroner og øre, og ikke bestemte eiendeler. Etter skjevdelingsregelen kan man skjevdele verdien av formue som man «klart kan føre tilbake til» før «ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen». Det må altså finnes midler på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til en av de nevnte skjevdelingspostene for at skjevdeling skal være aktuelt.

Når kan man ikke kreve skjevdeling?

Skjevdeling kan ikke kreves ved skifte av et uskiftebo. Det kommer frem av ekteskapsloven § 77. Å sitte i uskifte vil si at den gjenlevende ektefellen disponerer over den avdødes midler, uten å ha arvet dem.

Skjevdelingsregelen er ikke aktuell hvis ikke man har råderetten over verdiene man ønsker å skjevdele. Ektefellen som ønsker skjevdeling må altså være eier av verdien. Dette er slått fast i rettspraksis jf. Rt. 2008 s. 769.

Det kan heller ikke skjevdeles midler der skjevdelingsmidlene er forbrukt. Midlene må nemlig klart kunne føres tilbake til en av skjevdelingspostene. Et eksempel kan være at mannen i forholdet arver 300 000 kroner av sin avdøde mor. Mannen velger å bruke opp pengene på reise og nye opplevelser. Midlene er da forbrukt og det foreligger ikke mulighet for skjevdeling.

Kan du kreve skjevdeling?

Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem. Vurderingene kan være komplekse og by på uenigheter i en allerede vanskelig situasjon. Det kan dermed være en fordel å la seg bistå av en advokat. Vi i Osloadvokatene har god erfaring innenfor fagområdet og bistår deg gjerne.

Fri rettshjelp i skiftesaker

Du kan har krav på fri rettshjelp i en skjevdelingssak. Fri rettshjelp er at staten dekker advokatkostnadene dine. Vi i Osloadvokatene undersøker alltid om du har krav på fri rettshjelp. Dette gjennomgår vi med deg i første møte slik at du kan være trygg på dine advokatutgifter.


Relaterte artikler